Langs Sør Afrikas kyster

Det uler i riggen, fallene klaprer klang-klang mot masten. Båten krenger til babord og jager fram og tilbake i de doble fortøyningene. Brottene slår over moloen og sjøsprøyten står høyt over takene på havneskurene i bakgrunnen. Vi er værfaste i Mossel Bay, en trivelig og fin liten by som ligger innenfor en tange i enden av en bred havbukt. Ikke det at det blåser så veldig hardt, men det er motvind og grov havdønning.

Vi var på vei fra Durban til Cape Town da vi fikk stoppordre fra vår værguru, Des, som kjenner disse kystene bedre enn oss. Vi hadde kjent på spenningen, ville vi klare å komme oss i god, frisk akterlig vind rundt Afrikas sydkapp, Point Agulhas og opp til Cape Town før vinden snudde?

Tidsmarginene var svært knappe, vi måtte holde 7 knop snittfart, som er i overkant for oss uten å kjøre hardt på med motor. Ingen hjelp å få av Agulhas strømmen lenger, heller. Vinden som var meldt å ligge på 35 knop, stiv kuling, kunne godt gå opp i 40-50 knop, full storm, utenfor de bratte klippene lenger vest. Vi hadde spjæret fokken sør om Durban i 45 knops vind og visste hva som kunne skje. Men ifølge Des, var tungsjøen, svellet fra syd bekymringsfullt. Svell fra sør og vind fra vest ville sette opp stygg, kryssende sjø. Mellom Mossel Bay og Cape Town, ca to dagers seilas, er det ingen havner å søke ly i før Simons Town eller Hout bay, like ved Cape Town.  Men når dønningen øker, blir det også et voldsomt drag i havnene som får båtene til å jage kraftig fram og tilbake og fortøyninger til å snappes tvert av.

Slik er det på disse værutsatte kystene. Man må utnytte de værvinduene man får og peise på, som de sier i FKH.

Det er få naturlige havner, og det er langt mellom dem. De fleste større havnene er industrihavner der malm og kull og mineraler skipes ut. Når det blåser opp, ryker det kraftig med støv i ulike kulører som legger seg over alt og som kan være vanskelig å vaske bort.

I SørAfrika må man sjekke inn og ut i hver eneste havn. Rundtur til Immigrasjon, Toll, Politi og Havnemyndighetene. Det er gratis, men tar tid. Noen steder dagesvis. Gjerne byen rundt i Taxi. Jo lenger man kommer vekk fra grensene, jo mer avslappet ser det ut til å være. Men alle tjenestemenn/-damer vi møter er høflige og hyggelige.

Kystene her har ingen skjærgård.  Ingen gjemmesteder. Utsatte ankerplasser. Robben Island, der Madiba satt fanget i 18 år, er vel den eneste øya vi har funnet på kartet. Ellers er det bratte klippekyster og lave sandstrender, og høye fjell kneisende i bakgrunnen her og der.

Når man kikker ned i dypet, det vil si studerer kartet, ser man at på denne delen av kysten går kontinentalsokkelen ganske langt ut. Kartet viser en betydelig mengde gassbrønner fra 30 meter og ut til 200 meters dyp mer enn 100 nm av land. I Mossel bay lå en supplybåt ved kai, og inne i bukta en borerigg. Ute i havet, om lag 40 nm av land ligger flere produksjonsplattformer og det går en gassledning inn til Mossel Bay. På land har vi sett noe som ligner på et prosessanlegg med flammetårn, tilknyttet et omfattende strømnett, så det kan se ut som gassen driver strømproduksjon. Selv om virksomheten ikke på noen måte kan sammenliknes med det omfanget vi ser hjemme, er det likevel for uinnvidde som oss overraskende å finne dette her.

Siden Sydishavet er nærmeste nabo, er sjøvannet forholdsvis kaldt (19 grader), men næringsrikt. Badeliv er lite utbredt, av flere grunner. Ikke bare fordi vannet er kaldt, men også fordi det lurer farer som både hai og krokodille. Men det er den gigantiske og lumske Hvithaien man virkelig frykter. Konsekvensen blir at vi leier dykkere til å rense skroget og skifte anoder i det grumsete vannet i marinaen. skipperen like å se hva som beveger seg i vannet rundt båten når han skal jobbe under vann. I Mossel Bay ser vi flere båter med dykkerutstyr og heis med kraftige stålbur som tilbyr haisafari. Grøss!

I havet kan man observere mye sjøfugl, delfiner og sel. Rett som det er ser man flokker av små delfiner som hopper og danser. Men det er også artig å se når havsulene har funnet fiskestimer og stuper loddrett ned i havet med sammenfoldede vinger og pilformet kropp så spruten står rett til værs.

I Cape Town der vi allerede har besøkt to ganger på denne turen, uten båt riktignok, finner man gjerne sjøløver eller sjøleoparder på flytebryggene, og de har slett ikke tenkt å flytte seg når du skal forbi. Skarpe tenner og lynraske bevegelser gjør livet utrygt for tobeinte. I havet rundt Robben Island, kan man observere store flokker av dem.

På land ser man gjerne skarv og i havnene gigantiske hegrer som lander elegant på flytebryggene, men som skriker uhyggelig om du kommer for nær.

På våren, i Oktober måned, kommer hval opp fra SydIshavet for å pare seg i det varmere sjøvannet langs østkysten. Da kan man havne opp i store flokker med Blåhval og Knølhval. Det går flere historier om båter som har rent på sovende hval, og båter som har opplevd seg truet av paringsklare hanner eller kommet mellom en unge og en mor. Men den siste hvalen vi har sett, var utenfor Niue i Stillehavet for et par år siden.

Og alt dette livet skyldes altså det næringsrike havet, den brede næringskjeden av alger, plankton og fisk….

Så går alarmen på AIS’en. En båt er kommet innenfor vår 2 mils omkrets. Det er ”Barrier” på 492 fot på vei til Cape Town med ankomst om 4 timer. Vil passere på ca 1 mils avstand. Opp på dekk og kikke! Vi er i skipsleia og skip fra alle verdens kanter på vei hit eller dit steamer av gårde langs kystene her. Containerskipet siger inn på oss om babord, akterut, og jammen kommer en flokk delfiner på kryssende kurs i samme stund! Like etter koker det i havet om le. Delfiner på jakt etter frokosten sin og havsulene flyr nysgjerrig i samme retning.

40 nm foran oss ligger Cape Agulhas, Afrikas sydligste punkt. En milepæl. Kapp det Gode håp ligger lenger nord og vest, like sør for Kappstaden, Cape Town.

Japaneren knurrer lett, vinden er svak og på låringen, så fokken gir for dårlig fart. Vinden ventes å ta seg opp  etter at vi har rundet Kapp Agulhas.

Vi er på vei til stHelena, ca 1700 nm i nordvestlig retning når vi har passert Cape Town i morgen kveld. Vi håper å være framme om ca 14 dager.

Om vinden er god….

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s