Førjulshilsen fra Atlanterhavet

Det nærmer seg julaften. Vi ser det på kalenderen. Vi minnes på det også hver morgen når vi får åpne en ny pakke fra våre omtenksomme døtre som har laget adventkalender til oss. Det har vært et høydepunkt i en ellers nokså stille og ensformig tilværelse de siste 16 dagene. Vi har både ledd og tørket tårer. Fine tegninger fra barnebarn, bilder, julekort med gode ord på, mormor og morfarkrus, til og med garn og strikkeoppskrift. Jeg er ikke arbeidsledig. Ellers er det litt vanskelig å skjønne at det snart er jul. Men savnet fra å være sammen med våre nærmeste vet vi av erfaring, kommer. Men nå er det slik dette året og vi får ta det igjen når vi kommer tilbake til heimen igjen.

I kveld er det 100 nautiske mil igjen til Barbados og det er mulig vi ser lys fra land før det lysner i morgen tidlig. Alltid forventning når vi nærmer oss land. Vi er enige om at så langt har det vært en rolig tur. Lite vind, litt gråvær, og motorkjøring nå siste dagene. I dag så havet ut som Nedstrandssfjorden en vakker sommerdag, vi savnet bare landkjenning!!!!

Det har vært god tid til planlegging videre, til å være sammen bare oss to. Det har vært godt og vi er vant til hverandres luner og vaner. Vi trenger ikke alltid si så mye.

Vi har fått den vidunderlige watermakeren som lager 5 liter vann i timen og har gjort disse siste dagene uten vind og mye varme at vi kan ta en dusj på hekken når vi ønsker det. Vi har ingen båter i nærheten, så vi trenger ikke være sjenerte. Vi lar vinden tørke kroppene etter dusjen, det svaler litt.

Investerte i bimini med solide stålrør som gjør at den kan være oppe selv når vi seiler og det har vært nyttig. Vi kan sitte i skyggen mesteparten av dagen ute i cockpiten. Svein leser eller bare sitter der og tenker, jeg leser og strikker. Så baker jeg seks rundstykker hver 3.dag. Vi har bare to måltid på de tolv timene det er lyst, frokost og middag. Og masse vann innimellom. Avslutter dagen med en kopp te, som oftest en SMS på iridium fra en av jentene og en sjokoladebit. To ganger har vi fått julemarsipan i adventkalenderen og nå er det spist opp. Sånt er jo best før jul!!!!

Etter noen få dager på Barbados drar vi videre til Bequia, en liten øy i Windward øyrekken. Der samles veldig mange seilere til jule- og nyttårsfeiring og vi håper på å treffe igjen flere av dem vi tidligere har møtt på ferden. Våre venner fra Nederland som vi har hatt følge med ganske lenge nå, Agnes og Bas på Ti Sento kommer også inn til Barbados før helgen, og vi har planlagt å feire jul sammen på Bequia. Vi har holdt kontakten via Iridium på hele overfarten og gleder oss til gjensyn snart.

IMG_6711  Slik ble vi mottatt av Villvind…

IMG_6713 Dagen etter kom Ti Sento

 

IMG_6709  Innsjekking i Port St. Charles. We did it!

Så er det jul og vi ønsker alle dere som følger med oss på siden vår en riktig god jul og vi vil benytte anledningen å takke alle dere som har sendt oss mail, kommentert på hjemmesiden, sendt SMS og ellers oppmuntret oss. Det er veldig kjekt for oss å følge med litt hva som skjer hjemme hos dere også, det er i fellesskap med andre at vi lever livet.

Hva det neste året vil bringe er vi særdeles spente på. Vi planlegger å seile i et farvann som vi kun har lest om, og det er maaaange historier. Nå vil vi lage vår historie. Men aller først i det nye året må mormor en tur til Norge for å hilse på familien. Det blir først en tur til Oslo, så Haugesund og Randaberg og så Oslo igjen. Det blir nok travle 14 dager men jeg gleder meg veldig !!  Imens tenker Svein på å flytte båten mot Panamas kyster og trenger mannskap i en 14 dagers periode (se eget innlegg ).

Blant flyvefisk og drivtang

Det  er morgen. Sola renner oss i hekken. Solcellepanelene er vendt bakover. Vindgeneratoren snerrer lett. Vindroret skjelver en aning og gir fra seg en lavfrekvent brumming. Akterlig vind og dønning på skrå får båten til vekselvis duve opp og ned og så slingre et par ganger fra side til side inn i mellom. Når vind, bølger og båt sammenfaller, kastes vår skute inn i en leken surf eller to. Da dundrer det i baugbølgen, skumspøyten står opp og en sjelden gang får vi skvett inn over dekk, for ikke å si inn i cockpit. Vi beveger oss skjønnsomt inn under dekk. Alltid en hånd fast i noe. Tar høyde for en uventet bevegelse som gjør foten ustø. Så lærer man seg å beundre  båtbyggerfaget. Omtanken i detaljene. Over alt der vi beveger oss er det kort avstand mellom noe håndfast å holde i.

IMG_6630  IMG_6647

I flere dager har vinden stått litt vel høyt i nord og brakt oss noe ut av kurs. Vi har stått med to spridde forseil siden vi kom oss klar av Kapp Verde-øyene. På lens blir storseilet liggende beslått på bommen. Lange havseilaser utsetter storseil for skamfiling mot riggen, fare for ufrivillig jibb er truende for sikkerheten om bord, og storseilet legger forseilene i blafrende vindskygge. Så vi seiler butterfly, spridd genoa til le og spridd kryssfokk til lo. Vindroret styrer støtt, men hvis vi må stå høyere i vinden videre, må vi stryke kryssfokken og skjære nordover. Vi er på tur. Seiler ikke regatta. Presser ikke båten. Presser ikke oss selv heller. Vi kommer noenlunde uthvilte til havn og med båten med utstyr noenlunde like  hele. Så slipper vi unødvendige reparasjoner og stress med ting som hindrer oss i å seile videre dit vi ønsker, når vi ønsker. Å finne reservedeler, for ikke å nevne en seilmaker som kan lappe sammen duk for oss, kan by på sine utfordringer.

IMG_6690

Om morgenen ligger nattens fangst og venter oss på dekk. Flyvefisk i ulike størrelser. Fra 2-3 cm til ca 20 cm lange. Gnisten er lite lysten på å svinge stekepannen, for ikke å nevne å sette tennene i slik fangst, som etter sigende skal smake aldeles utmerket. Dermed går det mste på havet. En mindre utgave er imidlertid behørig  tørket med utspilte brystfinner.Med tid og stunder vil den bli eksportert til selveste sildabyen Haugesund, der den trolig vil innlemmes i naturfagsamlingen på Rossabø skule, der to av di små rakettanne er elever de neste årene. For en flyvefisk ligner mye på en sild med brystfinner like bak til sporden. Gjennom evolusjon har flyvefisken utviklet en underholdende rømningsteknikk. For det er mange av det mørke havdypets jegere. Som gjerne glefser til seg en flyvefisk eller fem til frokost. Da setter den opp farten  og  bryter havflaten med utspilede brystfinner og vibrerende spord. I luften seiler den på oppdriften i motvinden og skeiner mer eller mindre elegant over bølgene opp til flere hundre meter før den dukker ned i sikkerhet med et brått plask. Og jegeren lurer på hvor byttet ble av. Vi har snøre ute med gummiblekksprut på.

IMG_6656

Til nå har fiskelykken sviktet oss, men vi har litt ferskmat igjen i kjøla. Vakuumpakket stekt kjøttdeig og kylling har holdt seg utmerket. I dag flyter det hele gressplener av gul drivtang rundt båten. Setter seg rundt servoåren på vindroret og på fiskesnøret. Er dette sargassotang, japansk drivtang eller noe ganske annet? Vi har sikret oss en prøve i tilfelle vi finner noen å spørre. Japansk drivtang har visstnok forflytte seg fra Stillehavet til hjemligere farvann via ballastvann fra store skip. Ikke til å undres på at Australske og New Zealandske myndigheter har blitt svært restriktive på innførsel av alt slags biologisk materiale, enten det er fra dyreriket eller planteriket.

IMG_6669

I dag torsdag 11.desember kl 10.10 UTC passerte vi halvveispunktet . 1006 nautiske mil igjen til Barbados. Gnisten serverte nybakte  grove rundstykker med våre siste nydelige Kapp Verde bananer. Vi er på høyde med Sao Juan i Brasil, ca 900 nautiske mil syd om oss, og med våre nederlandske venner i Ti Sento ca 60 nautiske mil nord for oss. De sliter med lite vind. Leneger framme ligger  ARC-båter på rad og rekke og sliter med enda mindre vind. Escape fra Haugesund er en av dem. Kanskje har vi flaks om ligger ca 100 km syd for rumbline, den rette linja mellom Kapp Verde-øyene og Barbados?

Om et par dager vil vi befinne oss på høyde med Amazonas. Ikke siden vi kom klar av Kapp Verde-øyene har vi sett snurten av  hverken seil eller skip. Kun drivtang, flyvefisk og noen delfiner…

IMG_6685   Gnisten har funnet en skikkelig pageturner

 

IMG_6666  Julekalenderen inneholdt strikkeoppskrift på babytøy og alpakkagarn.

IMG_6665 ….. lesestoff til skipperen

IMG_6648 ….. og mormor og morfarkopper aveq

 

IMG_6638  Lekne delfiner på opplivende snarvisitt

En natt i Atlanteren

IMG_6678

Det er veldig mørkt. Det er ikke sent etter våre klokker som er stilt inn på UTC-tid. (London)

Havet er svart. Det er nærmest vindstille. Så vidt vi beveger oss framover. Alle seileres mareritt, vindstille og seil som slasker og slår i dønningene som alltid er her ute der det er 4481 meter dypt.

Det er to dager etter fullmåne. Månemannen lar vente på seg i kveld. Men himmelen lysner i øst. Jeg står i leideren og kikker. Tør nesten ikke gå ned til kartbordet for å skrive, kunne være jeg går glipp av å se månen bryte horisonten.

Rakk det akkurat. Til å begynne med bare et oransje lys på himmelen, så hver gang båten var på en bølgetopp fikk jeg et lite glimt. Det hele var over på 3 minutter. Så er han her:

”E kjenne deg måne som står ved ditt speil bak den fjernaste blåne og file ringfingernegl.

Med ansiktet vendt bort fra talløse menn som du hildrer med morild de slukkede hjem

Eg kjenne deg måne som står ved ditt speil Sjøl din glans må du låne og blir ditt kjærlighets speil har du åpna men brutt  

Har du åpna men brutt. Forløser hver natt bare kulde å stå der, bestandig forlatt” (fritt gjengitt etter hukommelse)

Det er stille i båten. Skipperen sover. Lader opp til å vakte de 6 siste mørke timene , som ikke er fullt så mørke når månenmannen lyser. Gnisten er så heldig å vakte de 6 første mørke timene. Derfår får jeg opplevelsen av den store stjerneimmelen som lyser før månen kommer og tar all lys slik at vi ikke kan se stjernene så klart lenger.

I kveld håper jeg han tar med seg litt vind også- det er litt for lite nå. Seilene slår. Og vi vil ha midtveismarkering i morgen formiddag!

Ankomst Barbados!

Hurra! Lovinda Too ankom Barbados kl 18:45 i Port St.Charles etter 15 1/2 døgn i ‘Blåmyra’.

De er nå forflyttet seg til Carlisle Bay.

Alt bra med skipper og gnist etter en god seilas med ankomst Barbados i pøsregn, torden og 30 grader.

Oppdatering av bloggen kommer snart!

Vi døtre puster lettet ut, og de eldre mødre kan legge seg i kveld lettere til sinns, og bedre bursdagsgave kunne ikke søster Solveig fått, hun er 33 år i morgen 19/12. God jul alle sammen!

Hilsen Bjørg og Solveig

Halveis over Atlanteren!

Følgende melding kom fra Lovinda Too norsk tid 13:35:

Halvveis.feire m nybakte rundstk og modne bananer. nam nam lite vind.mye drivtang og flyvefisk. ingen båter sett p en uke alt vel pos:13.47n/42.23w

Lovinda Too er nå altså halveis over Atlanteren. De melder om fint vær, 27 grader, til tider litt lite vind, de klarer 120 nm i døgnet. Ti Sento har ligget ca 20 nm bak dem. S/Y Escape ligger noe foran, i følge med Ariane og Spirit. Irene strikker og leser og lager mat. De koser seg med julekalenderen fra oss døtrene. Så langt har de fått mormor og morfar kopper, marsipan, spill mm. De håper å være fremme 20 desember, har mat og vann til mange uker.

For de av dere som vil se posisisjonen, så kan det gjøres ved å legge inn følgende i søkefeltet enten i Google Maps eller Google Earth: 13.47, -42.23

https://www.google.no/maps/place/13%C2%B028’12.0%22N+42%C2%B013’48.0%22W/@12.3185937,-50.4665623,6z/data=!4m2!3m1!1s0x0:0x0?hl=no

For de spesielt interesserte kan dere sjekke ut denne nettsiden, som viser vind og strømforhold på jordkloden, utrolig stilig!

http://earth.nullschool.net/#current/wind/surface/level/orthographic=-54.36,6.41,542

Mamma ringte meg på mandag fra Satelitt-telefonen, og var tydelig preget av å være litt langt fra land. Pappa hadde muntret henne opp med god middag og rødvin. Det gjorde godt for et datterhjerte å høre mamma sin stemme. Både meg og Solveig får SMS fra dem stort sett hver dag, betryggende å få vite posisjon og status om bord!

Benytter anledningen til å ønske alle følgere en fin førjulstid!

Bjørg