Ankomst. Mellom Gran Canaria og Tenerife

Klokka er 03 i Marina del Sur, Las Galletas på Tenerife. Jeg våkner av at vinden uler i riggen. Det er varmt. Jeg står opp og vil se ut gjennom luka. Stikker hodet opp og der føles det som om en vifteovn står på full guffe. Finner den lille lommelykta mi og lyser på termometeret i cockpiten: 31 grader. Vinden kommer fra fjellene, Teide og de andre høye fjellene foran.Det er siroccovinden fra Sahara som er kommet. Det blåser ca 30-40 knop, men det er ingen bølger, så det er bare å håpe på at alle fortøyninger holder både på vår og andres båter. Jeg ser nattevakten i havnen spasere rolig på pontongene og inspiserer båtene. Ingen løping og hoiing. Det beroliger og jeg dormer av på sofaen til grålysingen. Vind og temperatur er det samme, sola bryten gjennom skydekket og vi får håpe at det roer seg snart. Nabobåten fra Litauen dro avgårde i halv åttetiden på vei rundt jorden for andre gang….

Marina del Sur

Marina del Sur,Lovinda med Teide i bakgrunnen

På Kanariøyene seiler vi fra øy til øy. Det gjør vi helst om natten ,da er vinden mest stabil, bortsett fra i natt som er helt uvanlig. Om dagen kan det blåse heftig mellom øyene, gjerne 30 knop eller mer. Men de fleste dagene ligger vi til kai. Det er besøkstid for de fleste langturseilere. Alle vi har møtt, får besøk på en av de kanariske øyer. Vi dro først til Gran Canaria og Puerto Rico. Hadde så vidt fått tampene i land og skylt sjøvann av båten da tidligere kollega Finn sto på kaien og ønsket oss velkommen. Han og konen Marit har leilighet i Puerto Rico og ville invitere oss til middag. Det smakte herlig etter 3 dager i sjøen fra Madeira.

gjensyn med di små rakettane fra haugesund

Vi ventet på besøk fra Haugesund.Eldste datter Bjørg med familie. Hadde ikke sett dem siden i sommer og vi gledet oss stort! Vi fant hotellet de skulle komme til i Arginegin og plutselig så sto de der, fulle av liv og smil. Herlig!!! Og for et hotell! Vi båtfanter fikk en liten smak av luksus sammen med dem. Baderommet er nesten på størrelse med Lovinda, badebassengene i sjøkanten innbød til vannglede for både store og små!! Vi fikk en uke sammen der vi fartet øya rundt i bil, badet, båten ble saumfart av rakettene våre og sola skinte hver eneste dag. Da uken var gått, reiste familien på fem hjem brune og fornøyde og vi kunne vende tilbake til vårt eget havneliv.

Vår danske båtnabo ,enkemann Jørgen, kom på besøk, han bor i varmen halve året. Han fikk låne tre danske bøker om joromseilere som vi har og på en uke var han tre ganger rundt jorden!!

Villvind kom også til havna, på vei til ARC regatta, hjemmehavn er Stavanger, og vi har blitt kjent underveis.

Det er alltid nok å gjøre med vedlikehold av båt når en ligger i havn. Alltid noe som skal byttes ,forbedres og besøk på båtbutikk er akkurat som hjemme , det du ikke visste at du trengte , det kommer for en dag etter besøk der!!! Vi fikk oss forresten det kanariske gjesteflagget, de har et eget for øyene her, loddrette striper, hvitt, blått og gult.

Så ble det tid for nytt besøk, vi seilte til Tenerife og Marina del Sur i Las Galletas, en liten fiskeby øst for Los Christianos. Men først måtte vi få avtale om å få komme tilbake i slutten av mnåneden da datter Solveig med familie flytter inn i Lovinda for 10 dager.

Solnedgang ved Gran Canaria

Vi seilte om natta. Det ble en vakker kveld, flott solnedgang i havet og vinden sto støtt fra nordvest. Vi hadde rullet ut en flik av genoa og da vinden kom mellom øyene ble det akkurat passe fart. Skulle seile 55nm og vi seilte så seint det går an de siste timene for å komme inn i dagslys. Havneplass fikk vi, nesten kardemommeby her også, masse liv på kaien, dykkerskole,seilskole, resturanter, kafeer, alt som trengs!

 

Så ser vi plutselig et norsk flagg komme vandrende langs kai fronten. Og der kommer de, Vigdis og Tore fra Farsund er kommet på besøk. De bor på hotell like i nærheten og blir her i 14 dager. De har med seg masse hilsener fra Norge, spesielt Farsund, og vi får vite nytt om gamle venner og bekjente .

Tapas er godt

Tapas er alltid godt!

 

Vi leier bil og ser oss rundt på denne naturflotte øya, veier opp og ned ,svinger så bratte at busser måtte stoppe,rygge for å komme rundt svingene opp og ned til den bortgjemte byen Masca nordvest på øyen.

Macha, den glemte byDen glemte byen

Vi feirer Tore sin 70 års dag i Lovinda og dagen kom med skikkelig høstregn. Så mye at det fyllte nyhetssendingene her med skildring av oversvømmelser og rasering av spisestedene langs sjøen. Men vi koste oss i båten og hadde en hyggelig dag.Tore B 70

Sprek 70 åring!!!

 

Får tid til litt annet enn besøk også, har skrubbet sprayhooden slik at den ser litt bedre ut enn før, har hatt framme symaskinenog hjulpet de kjekke unge norske guttene Ådne og Ruben på Maasen med å få til en liten bimini til deres eldre Hallberg Rassy 31. Vi har også lånt bøker av hverandre og leser på spreng slik at vi får lest mest mulig før våre veier skilles til helgen.

klestørk

 

Nå er det strikking,litt kleesvask og et håp om at vinden roer seg til helgen slik at vi kan komme tilbake til Gran Canaria og være helt klar når Solveig og co kommer!!

 

Mot Kanariøyene

madeira syd Madeira syd, med Funchal til venstre.

Det er andre dag i sjøen på vei til Gran Canaria fra Madeira. Siden vi forlot Portugal har det blitt noen dager på havet. I dag er det berg og dalbane, vind fra en kant og bølger og dønninger fra en annen kant. Men dette er ikke regatta, så vi tar det rolig, ruller inn litt på fokken og står litt høyere i vinden. Det gir bedre stabilitet og faktisk også mer fart. Vinden er øst dreiende nordøstlig, som er den fremherskende vindretning på disse kanter.

Gnisten, som skipperen liker å kalle meg, er også kokk til sjøs. Når vi er i havn, vil gjerne skipperen være med å bidra i byssa, så da er det ofte han som lager mat både til meg og gjester som kommer. Men i sjøen er det mitt domene. Mat må planlegges nøye og jeg må finne alt og stable det sikkert før jeg begynner. Jeg hadde brunet litt bacon før vi dro fra Portugal, det måtte brukes nå, så i dag ble det carbonara . På med plastforkle, rumpestropp og slingrebysse. Det er i tillegg varmt, 27 grader både over og under dekk, samt i sjøen. Som jeg har skrevet før, alt tar lenger tid enn på kjøkkenet hjemme, og i tillegg må jeg tenke på å spare på ferskvannet. På denne overfarten er det ikke så farlig om jeg bruker litt vann, men jeg må øve meg til de turene som tar lenger tid.

kokkelering til havs Plastforkle mot skolding, rumpestropp frigjør hender.

betasuppe Aldeles utmerket betasuppe!

Vi har gått til anskaffelse av induksjonsplate som vi kan bruke når vi er tilkoblet landstrøm, en stor gassbesparelse i tillegg til vannkokeren. Og dessuten gir den lite varme fra seg som gjør det enklere å tilberedemat uten å bli skrekkelig varm selv. Gode råd som andre langturfarende har gitt oss.

Fikk også tak i nytt fruktnett som vi for første gang prøver under overfart nå. Ting som vi tror fungerer så lenge vi ligger til kai, kan vise seg å være helt unyttig når båten ruller fra side til side! Men der våre forgjengere hadde satt opp kroker til dette formål, viser seg å være helt utmerket, så nå sitter jeg og ser på løk, epler, appelsiner og avocado som har klart seg helt fint i mange dager!! Tomater og paprika får ligge et annet sted helt for seg selv samt bananene har egen kurv.

En annen ting jeg ikke hadde tenkt nok på var det jeg stablet inn i skapene over byssa. Da vi fikk en kuling på låringen på vei til Madeira hørtes det ut som et helt skrangleorkester hadde stilt seg opp. Jeg vil gjerne ha glass og kopper til alle som måtte komme ombord og har nok tatt litt mer med hjemmefra enn strengt tatt nødvendig. Nå var det godt vi hadde fått tak i en rull med bobleplast, og litt av den gjorde underverker, skrangleorkesteret i skapet var stoppet.

Så sitter vi her i solskinnet, Svein leser i boka si ute, mens jeg setter sjøbein mens jeg skriver. Havet er så veldig blått, knallblått her vest for de små fredede øyene 100nm nord for Tenerife, Selvagem Grande og Selvagem Peqena. Det skvulper rundt baugen og sidene, det er nesten så det er søvndyssende. Genoaen, som den store fokken kalles, er fortsatt revet med 4 rull, siden det går mot kveld og vindøkning.

Vi har ordnet oss med køyer i salongen under denne overfarten, det ruller så mye både foran og bak at det ble det mest komfortable. Når mørket kommer kl 20, kommer også en halv måne fram og det var som en ny natteverden. Fra 20 -22 er det få stjerner å se. Først kommer Nordstjernen, så Karlsvogna som ligger på rygg, men nå også månen. Da blir natten litt vennligere synes jeg!! Både da vi dro over Biscaya, og fra Lisboa til Madeira, var nettene måneløse og svært svarte, i alle fall de første timene. Jeg kjente på meg at dette måtte jeg venne meg til, bit for bit, og det er veldig mye kjekkere når månen ser ned på vår lille ensomme skute på det store havet. Vi har ikke sett en annen båt siden midt på dagen i går, da en to-master på 72 fot seilte forbi oss.

72 fot

Kartplotteren med AIS informasjon om andre båter er godt hjelpemiddel, men kan ikke erstatte manuell utkikk. I Lovinda too gjør vi det slik at etter middag og fram til kl 24 er det Gnisten som har ansvar for utkikk. Her har vi et sveip rundt horisonten hvert 20 minutt. Skipperen er generøs og tar tørn fra kl.24 til 5-6, og så overtar jeg igjen. Når det er lyst, sover vi etter behov og gjør at vi ivaretar sikkerhet og ikke blir utslitt. Selvsagt er vi begge på dekk når det er seilmanøver eller annet som skal gjøres. Rorvakten tar Peter, eller Robert seg av, de har til nå styrt unna alle brytende sjøer og båten danser i takt med bølgene.

Det er alltid en liten milepel når nedtellingen til målet viser mindre enn 100 nm. Da vet vi at innen de neste 20 timene vil vi sannsynligvis nå destinasjonen vi har satt som mål for overfarten. På forhånd har vi sendt e-post med bestilling av kaiplass slik at vi ikke blir møtt med ”ikke plass” når vi kommer. Hele oktober er booket inn på den måten.

frisk seilas langs gran canari nordvest Frisk seilas langs Gran Canari nordvest

innseiling puerto rico Innseiling Puerto Rico, Gran Canari

Så nå gleder vi oss til besøk hjemmefra, både fra Haugesund, Oslo og Farsund.gjensyn med di små rakettane fra haugesund Mor Bjørg jr og di elleville små vannrakettanne i Aguinegin….

Vi har forlatt våre seilervenner siden august, Clary og Ti Sento på Madeira og planlegger nye møter når alle besøk har dratt! Villvind er på vei til Tenerife, kanskje treffer vi dem også før ARC. (Atlantic Rally for Cruisers)

For alle er på sin tur.

Og slik gikk altså denne dagen!!!