Det blåser godt fra nord både i Skottland og utenfor Vestlandet, mens midt i Nordsjøen er det et stort område med svake vinder. Været vil være det samme hele uka, så det er lite å oppnå med å vente i mange dager. Vi får strømmen med oss langt ut i Firth of Moray og snart dukker den ene oljeinstallasjonen opp etter den andre.
Vi blir minnet om hvor ryggraden i våre økonomier stammer fra. Om natten ser vi oransje blaff av fakling fra plattformene rundt oss og om dagen observerer vi rigger og skip i horisonten og klaprende helikoptere i lufta over oss. Ved to anledninger krysser seismikkskipene vår kurs og vi må holde oss unna eller vente på at det lange slepekablene skal passere. Ny leteteknologi oppdager nye olje- og gassforekomster like i nærheten av eksisterende oljefelt, så dette gir grunnlag for ny aktivitet og ny optimisme i en truet sektor av næringslivet. Tankene går til vår eldste datter og svigersønn som begge tjener til sitt daglige brød innen subsea-virksomheten. Etter noen magre år, ser framtiden nå lysere ut
Vi passerer Norskerenna, og vinden og sjøen bygger seg opp til kuling styrke etter som vi nærmer oss Utsira. Ut på kvelden tredje dagen dukker en liten, grå haug opp på et bakteppe av grått. Land i sikte! Havet bryter hvitt langs Utsiras klippekyst og vi smetter mellom bråttene, forbi Spannholmane og inn mot Sørvågen. De røde overettlysene leder oss leia inn mot moloen lenger inne. Så er vi inne i smult farvann. Vi henter opp igjen fendere og tauverk fra kistebenkene for å fortøye ved brygga til Geir Skare, der vi har lagt før når vi har besøkt denne sjarmerende utposten på norskekysten.
Hit ankom vi etter vår Karibiatur i 2003 og hit ankommer vi etter vår Jordomseiling 2014-2018. Ringen er sluttet…
Vår siste havkryssing på denne ferden er fullført uten problemer.
Det kjennes godt å ha norsk jord under føttene.
Det kjennes også godt å komme hjem med skuta i god behold, to år etter forliset i Tasmanhavet. …
Nå gjenstår bare sjarmøretappen, Utsira-Kvitsøy-Randaberg i morgen….
Jordomseiling 2014-18 