Slitne seil

Etter mange tusen mil, begynner vi å se at fokken har fått sitt. Den er fortsatt fin i fasongen, men stadige reparasjoner i akterliket har meldt seg. Først på Martinique, siden i Whangarei. I Darwin måtte vi ta fokken til seilmakeren og forsterke akterliket og underliket fra ende til annen. Duken var i ferd med å gå i oppløsning. Enten innslaget eller renningen i duken, trådene den er vevd av begynte å vise svakhetstegn. Utenfor Madagaskar i grov akterlig sjø og mer enn 40 knops vind oppdaget vi en revne i kanten mellom UV-duken og vanlig seilduk. Da vinden løyet, fikk vi byttet seil til den gamle, originale fokken vi dro med oss hjemmefra som reserveseil. I Richards bay hjalp vår gode svenske venn, Lars Ljung, oss med reparasjonen. Han har en kraftig symaskin, type Sailrite, på 25 kilo. Alternativet var å leie bil og kjøre to timer sør til Durban for reparasjon.

Midt på natten mens vi seilte sør om Durban blåste det kraftig opp. Et såkalt squall, en mørk bygesky hadde sneket seg inn på oss aktenfra i den måneløse natten. Plutselig hadde vi 40-45 knops vind, og før vi fikk hånd om det hele, smalt det i fokken på platt lens. Vi må reve, hyler Gnisten til frivakten. I en fart kommer skipperen seg ut av køya og ut i cockpit. Skipperen hiver seg på revelinen og oppdager at fokken er revnet fra forlik til akterlik i det nederste panelet . Heldigvis er dette et område av seilet som er veldig sterkt. Det ligger mange lag med forsterkninger, så seilet blir ikke delt i to. Men det må inn i en fart. Vi dundrer av gårde i nær på 8 knops fart på nakne riggen i Agulhas strømmen i svarte natten. Ved daggry har vinden stilnet helt av og vi får byttet seil.

Når vi kommer fram til Mossel Bay og blir liggende værfaste der, må vi få seilet reparert. Vi leier bil og kjører til Cape Town, der de er snille med oss og tar dette som en hastereparasjon over natten, mens vi leier oss inn på hotell. Neste morgen er seilet reparert og vi returnerer til Mossel bay.

Dagen etter er vi underveis igjen med seil og reserveseil…

Seilmakeren sier det er en utmatting i overgangen mellom UV-beskyttelsen og resten av seilet. Tiltaket er å skjære bort akterliket og korte inn seilet litt. Det har vi ikke tid til i denne omgangen. Det er fortsatt et sterkt seil med god fasong, så vi får se om vi finner noen som kan bygge om seilet uten at det koster skjorta.

Utmattingen skyldes blafring når vi seiler unna vinden uten å bruke spristaken.

Så det så…