Kapp Verde-øyene

Klokka 17 i ettermiddag var vi halvveis, 400 nm mil tilbakelagt. 400 igjen. De første 400 har bydd på det meste. Det startet med et heftig regn i San Sebastian. Himmelens sluser åpnet seg da vi hadde avtalt med marinaen at vi skulle fylle diesel før vi dro. Vi har mange kanner på dekk og i forfippelsen mistet vi den ene korken på sjøen. Det var dumt. Men sterk gummi og elektrikerstrips gjorde at det fortsatt er diesel på kanna.

Vi la trøstig i vei i regnet og da vi rundet søre enden av den runde Gomera kom akselrasjonsvind fra vest så det holdt. Vi var klar over at det kunne komme. Vi revet inn genoaen i en fart og la hekken til vinden. Det gikk bra. Men vi slet med urolig vind og sjø fra alle kanter i mange timer. Det resulterte i at skipperen kastet opp. Sjøsyk nei, ikke tale om, bare uggen og vondt i hodet. Da to paracet  ikke virket, ante jeg uråd og fant ut at lett mat er nok best i dag. Nudler og ferdigstekt kylling, karri og gressløk, jo visst hadde kokken forberet seg på havseilas. Til og med vakumeringsmaskinen var tatt i bruk.

Skipperen lå langflat og jeg bød på en liten tallerken middag ! Jo takk, tre biter så ser jeg han stupe inn på toalettet og gi hals!! Men sjøsyk nei !! Vil du ha Stugeron? spør jeg og får et Nei!!-bjeff til svar.!

På vei til Kapp Verde

Gnisten er i kontakt med to andre båter på VHF som skal samme vei. Den ene er Ti Sento , våre venner fra Nederland. Klokka seks er det samme melding derfra. Bas ligger strekk ut, sjøsyk. En fransk katamaran ville gjerne ha kontakt og utpå kvelden var det samme beskjed derfra: Vi er sjøsyke alle sammen , far , mor , og to barn på 1 og 3 år. I skrivende stund vet vi ikke hvordan det har gått med dem.  De seiler mye fortere enn oss.

Men utpå kvelden kommer skipperen til krefter og det trengs. Tror ingen av oss sov hele natta. Det blåste og brommet og bølger kom fra alle kanter, og tanken kom snikende : 8 døgn på denne måten kan bli heftig !!

Men alt blir bedre når dagslyset kommer. Sola skinner og vinden er passe, vi har fått passe seilføring og kan nyte en aldri så liten dusj i cockpiten! Slik velvære har vi aldri hatt før. Watermakeren putrer på og lager nytt vann etter hvert som vi bruker. Og det er mye hav å ta av. Men så var det med strømmen. ”Noen” hadde glemt å sette på solcellepanelet da motoren ble stoppet dagen før. Dermed  hadde vi brukt strøm i et døgn før vi oppdaget at det ikke kom inn ny lading på batteriene. Da ble det full revers. Av med alt som kunne trekke strøm og på med solceller og vindmølle. Til vår store tilfredshet så er batteriene nå fulladet uten bruk av motor, dvs det var en veldig god test av hvilken kapasitet det er om bord.

Flyvefisk  Et vanskelig fotomotiv: Flyvefisk som flyr. Noen av dem bruker dekket vårt som landingsstripe….

Så er det fjerde natt på vei som er startet. Helt mørkt kl 19 etter den klokka vi har da vi forlot Kanariøyene. Månen er nesten fraværende, siden den er i ny, men det er et mektig stjerneteppe som viser seg etter hvert som natta skrider fram. Båten glir helt lydløst over blåmyra, her er  kun vår egen tricolor i mastetoppen som lager kunstig lys. Jeg tror Eivind ville likt seg her nå, så glad som han er i havet og himmelhvelvingen over. Det er nesten som jeg hører stemmen hans skildre de ulike stjernebildene fra Orion til Karlsvogna og Beteguese, deres eget skip. Det eneste vi har her som minner om han, er alle bøkene som ligger i forskipet og som gir oss fred og ro og underholdning i lange mørketimer !!

Skipperen er krøpet til køys, men ville gjerne at Gnisten skulle skrive noen ord om opplevelsene våre . Det er nå vi har tid til det, regner med at vi får noen spennende dager på Kapp Verde før vi drar videre. Nytt av året for oss er også satelittelefon. Den står her og blinker og gjør at vi kan sende korte meldinger hjem til de nærmeste om hvor vi er og hvordan vi har det. Tror det er godt å vite for de som sitter hjemme og venter på nytt fra oss som skvalper rundt i en liten kork på det store hav.

I skrivende stund er seilføring full genoa, ingen storseil, 12 knops vind, fart 6,6 knop Bygeskyer i horisonten.. Og vi har forberedt oss på å rulle inn, hvis vindøkning. Vi seiler defensivt. Peter sier han vil ha mindre seil å bale med når vinden er 15 knop eller mer. Når vi seiler med sidevind, er vindroret, som styrer på relativ vind, følsomt for større vindøkninger. Når sidesjø bryter inn på låringen, krenger båten, som skjærer opp og blir logirig. Da må vindrorets motror justeres for at det skal styre riktig kurs. Så får vi se hva natten bringer!!!!!!!! I mellomtiden strikker jeg babyluer, en rosa og en lys blå!! For sikkerhets skyld…

Mindelo ,Sao Vichente lørdag 29. 11 .14

Også samme vei En som skal dit vi skal

Så kom vi frem som planlagt. Mistet vinden og måtte bruke motor de siste 12 timene. Da vi ankom havn hadde vi vasket både skip og oss selv, watermakeren tuslet og gikk og produserte godt vann etter hvert som vi brukte. I Mindelo har det skjedd store forandringer siden vi var her sist! Ny marina ble tatt i bruk i 2007, den er veldrevet og passe dyr. At det er drag og gynging i havna må vi regne med , det er ganske åpent her. Vi ble tildelt 100 liter vann da vi kom og jeg skal love at det gikk fort å bruke opp det!! Båten var nedsaltet og trengte en spyling og selv om skipperen var veldig forsiktig, forsvant literne fort. Vi er veldig heldig i Norge som kan fråtse så mye vi vil med vann. Her må hver eneste liter produseres med energikrevende avsaltingsanlegg !!

Sjelden vindstille her Sjeldent vindstille her..

Vi gikk oss en liten tur i byen i dag. Sentrum er vel preget av stilen som var dominerende den gang dette var en portugisisk koloni. Litt fargerikt, brokete, men slitent. De lokale sliter nok de også, der fattigdom og kampen for tilværelsen er hardere enn for den vanlige nordmann. Utenfor det avsperrede området i lystbåthavnen står de som trolig hadde vært jollepassere den gang vi var her sist. Den foretaksomme og sjarmerende Nilton som var vår jollepasser for 12 år siden, er visstnok på Sal og sliter med å klare tilværelsen.  Georg, en engelsktalende og noe vel ydmyk kar i 50 årsalderen prøver å hjelpe oss. Vil vise oss veien hit og dit, skaffe oss ting og forsøke å tjene seg noen kroner. Til og med hundene lusker etter oss og hadde vel håpet på en liten godbit vi ikke var det minste foreberedt på å ha i lommen. Nå har Georg fått i oppdrag å skaffe oss ny kork til dieseldunken vi mistet på La Gomera. Så får vi se om slikt lar seg skaffe. Fra en skrothaug kanskje? Hvem vet? Folk oppleves blide og hyggelige, litt lekne, men av respekt kler vi oss enkelt og vifter ikke med dyre kamera og vi hilser Bom Dia, Boa tard og takker Obrigado. Ikke mange glosene vi kan på portugisisk, riktignok, men høflighet blir satt pris på. Telefonering er kostbart her. Vi holder oss på matta. Midt i byen ligger et prangende telehus med en diger satelittparabol i bakgården. Internett og wifi er tilgjengelig fra enkelte kafeer turister frekventerer.

Mindelo En by i endring

Stille gateliv Den stille gate

 

Cool daown , man! Et vennlig folk

Fotballdrømmer Man U neste?

I morgen har vi tenkt å bestille bord for 4 på Pico Pau. En bitteliten restaurant med 6-8 små bord bord og et aldeles vidunderlig kjøkken. Her har tiden absolutt stått stille. Veggene dekorert med gulnede brev og bleke bilder fra takknemlige seilere, liebhabere som har spist her gjennom årtier. Et av våre aller beste måltider ble spist sist vi var her. Tunfiskomelett med ris.

Takksigelser A real scrape-board!

Knøttlite Kulinarisk miniverden

Båthavnen imponerer, nyere hus her og der, og futuristisk arkitektur har kommet til men er som ellers siden Spania står halvferdige hus, tomme skall oppmurt i betongblokker og venter på friske midler, som man vel sier hjemme. Det satses på turisme, men det er visst kun skandinaver og franskmenn som bryr seg om å feriere her. Ennå er samfunnene på disse fattige øyene unspoilt, som britene ville skrevet. Enkelt, ekte og i høyeste grad ikke velordnet og glattslikket som for eksempel på Los Americanas på Tenerife eller Anfi del Mar på Gran Canari.

Badevakt i Mindelo Bystranden

Vi forestiller oss at noe av det vi ser her er en slags Cuba light-versjon, det litt slitne der utviklingen har stått stille, i noen grad i alle fall. Både sjarmerende og tankevekkende på en gang. Tror også at vi blir litt ydmyke over det vi ser og de store ulikhetene vi opplever mellom vanlige folks levekår her og hjemme. De som klager over hvor ille vi har det i Norge, kunne kanskje ha hatt godt av å ta seg en studietur hit?Hardt liv No comments?

Rastaman Rastaman. 10 år uten frisør!

Dagens fangst Av havets rikdommer…

På markedet Ferskvarer under innkjøp

I morgen er det busstur rundt øya og mandag gjør vi seilklar til neste etappe. Da er neste havn Barbados og vi har 16 -20 dager i sjøen foran oss. Tirsdag er det fullmåne og vi gleder oss til at nattevaktene ikke blir så voldsomt mørke. I tillegg har våre to omtenksomme døtre gikk oss adventkalender i gave, en pakke hver dag til en av oss. Slike gleder blir sterke når vi er langt hjemmefra !!!

Åpning av julekalender The lucky winner!

Winsjer i vedlikehold  Tid for nødvendig vedlikehold av vinsjene.

 

Mellom Gran Canaria og La Gomera. Avreise

Vi er på Gomera. Dette er den siste øy i øygruppen vi besøker, og den vakreste etter vår mening. I alle fall av de vi har sett. Her er en rolig avslappet atmosfære, marinaen ligger midt i den største byen, San Sebastian, med plass til 100 –120 båter. Her ligger vi og venter på godt vær. Det ventes uvær denne uken og da legger vi ikke ut på havkryss før det er over. Vi er mange som venter, både norske, danske, nederlandske, franske og tyske båter. Vi diskuterer værmeldinger og det ser ut til at lørdag 22. november er dagen for avreise.

11 gomera havn fra Parador hotell

Båten er på det nærmeste klar, pakket for minst 3 uker +++. Vi ser at hun ligger tungt i vannet, men det er helt normalt.

Det har vært besøkstid de to siste mnd, sist var yngste datter Solveig, mannen Morten og sønnen Johannes på to år på besøk. De kom til Puerto Rico sent en kveld. Hadde mistet bussen og orket ikke vente en time til neste buss. Taxi er løsningen! Og så kom de, forventningene store for både de og oss! Hvordan skulle de få plass i båten med vogn, to kofferter og alt de hadde med seg?? Men det gikk bra, koffertene ble tømt og satt på dekk, og forpiggen var ryddet og gjort i stand. Morten foretrakk sofaen i salongen. Johannes fant seg godt til rette på sin nye soveplass, og etter en koselig sen aftenstund, fant store og små roen.

???????????????????????????????11 synkronsvømming

Vi hadde ti hyggelige dager, vi leide bil og kjørte opp i fjellene, fant nye veier som vi ikke hadde sett før. Badeliv på strand, i basseng og fra båten. Det var veldig varmt noen dager, så da var det godt å kjøle seg litt ned!!

11 hallowinpizza

Johannes ble syk, bronkitt og hoste. Veldig vanlig og godt med gode råd fra det medisinske hjelpeapparatet Orinoco anbefalt av havnesjefen, den særdeles sympatiske og hjelpsomme Carlos. Hostesaft og penicillin gjorde susen. Samt litt Hallo-hviin?

11 hallowin villvind  Tore og Vibeke i full mundur

 

ARC+ båtene dro fra Las Palmas 9. november og vi merket at det ikke var så stort press i havnene lenger. Vi hadde en dag i byen for å føle på stemningen det er før en så stor regatta, og tilfeldig møtte vi en båt fra Oslo med far og mor, samt fire barn om bord. Delphia heter båten. Vi sto der på brygga og kikket på dem, og da kom den unge mammaen og spurte : Er du mora til Solveig ?? Så stor er verden, det var altså en studievenninne til Solveig som hadde fått fire barn, blitt siviløkonom og nå skulle de på årstur med ARC+, som for de uinnvidde går fra Las Palmas Gran Kanaria, via Midelo, Kapp Verde øyene og over til st Lucia i Karibia. Der satt de, klappet og klare to dager før start, mens andre hastet rundt for å fikse de siste detaljene før avreise!! Imponerende.

???????????????????????????????   Las Palmas

Det ble mange avskjeder i Puerto Rico. Der er også en del av havnelivet. På broen vi lå på var vi norsk båt nr 13 som kom inn. Det ble som en liten havnefamilie. Noen båter lå der som hytter for sine eiere, mens andre er farende fanter som oss. Villvind fra Stavanger med Vibeke og Tore om bord forberedte seg for direkte seilas til Bardados. Nå en skal på jordomseiling, er det veldig mange ting som må på plass før en forlater Europa. Tore og Vibeke jobbet hardt og ble klar til avreise samme dag som vi dro til Gomera. Da hadde de fått mannskap om bord, Joacim fra Bærums verk og Marianne fra Bergen. De dro ut med forventning i blikket, skipperen litt stille før avreise, stort ansvar å føre sin skute ut på den store blåmyra !11 villvind helt klare

Magne i sin Pantarei, Hallberg Rassy 42, hadde hatt båten i 5 år i Puerto Rico. Han hadde blitt enkemann i mai, hadde hjulpet sin Alzheimersyke kone i 6 år. Hadde mye å fortelle og var muntrasjonsråd på brygga. Nå skulle drømmen realiseres og etter jul skulle han og en kamerat føre skuten til Karibien og videre gjennom Panama. Det er i alle fall planen.

Svein fra Lillehammer var også muntrasjonsråd. Han har en ny 50 fots Beneteau med danseplass av en cockpit og full kontroll over alle som kom inn i havna med norsk flagg ! Vi hadde ikke før lagt til før han var der og ønsket oss velkommen!  De glade pensjonister drar hjem til Norge innimellom, så også Svein fra Lillehammer. Andre som vi ikke ble så godt kjent med skulle selge båtene sine og var der bare sporadisk. En liten koloni  ålesundinger hadde slått seg til på bryggen i riktig store båter  og et par hyggelige bergensere stakk til oss røkt tunfisk, ferske norske aviser og andre godsaker da vi dro, hvorav en god klem ikke var å forakte den heller!

Så kom også våre venner på Ti Sento. Agnes og Bas skulle få besøk av Bas’ mamma , Ineke på 86 år. Det ble mange hyggelige stunder sammen med dem. Ineke var en meget opplyst dame som spilte tennis 5 dager i uken, hun trengte ikke middagshvil, hun svingte seg opp og ned av båten som en ungdom. Hun var en glede å oppleve.

???????????????????????????????

Overraskende var det også at bror Olav kom på besøk. Lillian og Olav hadde tatt en uke pause i en travel hverdag og plutselig så sto de der! Kjekt !

???????????????????????????????

10 dager går fort i godt selskap, og dagen for de unges avreise kom. Vi tuslet til busstasjonen med 2 kofferter , håndbagasje og vognen med Johannes oppi en tidlig morgenstund. På veien møtte vi 8 hvitkledde dansker på vei til badestranden fra det flotte hotellet som lå like ved havnen. De hadde reist sammen siden de var unge og nå hadde de grått hår, mennene lite hår, og skulle ha sitt morgenbad kun ikledd sine hvite hotellbadekåper. Vi så ikke om de hadde noe under… men en koselig prat på veien fikk vi !

11 badeglade dansker

 

11 avreise  Avskjed med den lille familie tidlig en morgen…

Etter besøk i 5 uker trengs det litt vask og rydding i båten. Dekksarbeid med utbedring av nater, og sying av solavskjerming sto også på planen. For å unngå at sola tar knekken på jolla, har vi tilpasset et soltrekk på gummi pontongene, festet med borrelås.

11 sydamen

Ting tar tid, så dagene gikk fort. Men Gomera i vest lokket på oss og nå er vi her etter en nattkryssing over. Passerte Tenerife i soloppgangen og gled inn til et stort velkommen av havnepersonalet her etter vindstille kryssing mellom øyene!

Nå går watermakeren etter litt startvansker med et defekt koplingsstykke. Heldigvis hadde vi bestilt ny reservedel for lenge siden. Vi kjører den nå noen minutter daglig. Det sildrer en tynn vannstråle fra testslangen og innholdet er behørig smakt og godkjent. Siden sikrer den oss forhåpentligvis fullstendig sterilt drikkevann i tankene, når vi en dag legger ut på det store havet igjen. Den knurrer verre enn Robert autopilot, der den står inni kjøkkenskapet uten lyddempning, men vi tenker å kjøre den på dagtid når det forhåpentligvis er best tilgang på strøm fra sol og vind.

11 jomfruelig watermakervann  Hjemmebrygg smaker bra!

La Gomera er en relativt liten øy, men siden den ligger så vidt langt vest der luften er fuktigere, er det grønt helt ned mot havnivå. I alle fall på denne tiden av året. Om sommeren er det visst tørt og brunt. Øya går opp i ca 1600 meters høyde med skog, hvorav laurbærtrær utgjør en stor del. Øya er bratt og veiene tilsvarende svingete oppetter og nedetter fjellsidene. I eldre tider ble det utviklet et plystrespråk der folk kommuniserte fra topp til topp og over dalsøkkene. Miljøet her er ikke så turistpreget som man opplever for eksempel i Puerto Rico på Gran Canari, der det er bygget hele byer bestående av hoteller og leiligheter. San Sebastian er en stille, meget ryddig og velordnet by. Man ser flest tyske turister her, og trolig har tyske kapitalinteresser og planleggingsevner betydd en god del for hvordan dette velordnede bysamfunnet fungerer. Betydelige EU-midler er pløyd ned i infrastruktur.

11 gomera columbus  Her bodde Kristoffer Kolumbus  på La Gomera før han dro og fant Amerika

Man kan få tak i det meste. Det er små kafeer og restauranter og en del gågater. Lite biltrafikk og lite støy. Søndager er det konsert på torget med kanarisk musikk ispedd plystrelyder. Musikken minner om meksikansk folkemusikk og er vel en del av det latinske tradisjonsmusikalske.  Et par gitarer, mandolin, håndtrommer og tamburiner. Vakker sang fra begge kjønn kledd i vakre folkedrakter.  Kanarifolket er dyktige med nål og tråd og man får lett tak i stoffer, knapper og garn.

11 kanarimusikk

Det er en liten flyplass her som bare mottar kortdistansefly, men havnen som er relativt stor, har anløp av store ferjer daglig, samt turistskip som stikker innom og lesser av turister som busses øya rundt. Fred Olsen tjener penger her. Bussene som kommer med ferje før skipene, returnerer til Tenerife når Cruiseskipene har forlatt øya. Hvis man har tenkt seg hit på ferie, så må man fly til Tenerife og ta ferje eller kortdistansefly over til La Gomera. Vi oppdaget Parador hotell, som ligger på en klippe over havnen. En slottsliknende samling bygninger fra 1930 tallet med en ærverdig atmosfære, flotte hageanlegg og fri sikt mot havet utenfor, godt avskjermet fra byen under.   Et sted vi gjerne kunne tenke oss å besøke igjen.

Så er det Kapp Verde-øyene neste. Kanskje det blir noen linjer med reisebrev før vi stikker ut i Atlanteren med kurs for Karibien?

Håper å kunne feire jul med andre nordiske venner på Bequia !!!