Gjester ombord. Inn i det Karibiske hav

Det er ikke alltid like lett tilgang til godt internett og heller ikke alltid tid nok heller. Siden sist har vi hatt besøk av venner ombord i to omganger. Først hygget oss med Trygve og Anne Bente i 14 dager, og siden Hans Olav i snart 14 dager. Han var mannskap ombord i gamle Lovinda da vi seilte regatta som verst på 1990-tallet.

Hyggelig middag med gjerster ombordDrepende vulkan i 1902

Mr Seacat, Rosseau DominicaFro anker i st Anne, GouadeloupeFor noen blir aldri båten stor nok....For anker 11 mile beach, Barbuda

Og gjestene skrev i gjesteboken:“Hei igjen! og Taaak for sist! Det var bare en fantastisk opplevelse! Har ingen problemer med å skjønne prosjektet deres! Vi må leve våre egne liv og ta våre egne valg. Det er verre å angre når det er for sent : ). Alle har ikke de samme drømmene , heldigvis, da hadde det blitt altfor mange på sjøen 🙂.Det har imidlertid aldri hersket tvil om hva som er deres drøm. Tøft at dere da realiserer den. Vi fikk en pitteliten smakebit og elsket det. Vi fikk seile med som mannskap og gjester fra sydspissen av Martinique og videre til,Les Saintes, Guadeloupe, Antigua, Barbuda og

retur. Øyene var langt mer forskjellig enn forventet, men alle sjarmerende.Vi badet i krystallklar sjø, snorklet etter skilpadder og ble belønnet med å svømme bare 1-2 meter over et av eksemplarene. Vi var på land i såpass eksotiske forhold på Domenica at hjertet hoppet over noen små hakk, da vi alle følte oss ørlite utrygge på vei inn til landsbyen.Det gikk raskt over. Langs kysten bor familier svært så enkelt, og vi må passe oss for å vise tegn til rikdom, men fotoapparatet klarte jeg ikke å holde unna 🙂.
Vi fikk også med oss en båttur inn i regnskogen. Det var litt av et skue. Majestetiske palmekroner langt der oppe mot den blå himmelen. Vi har sett det før, men kontrasten til mørket ved skogbunnen og den rolige elven gjorde synet enda mer spektakulært. Jeg må også nevne Babuda. En liten flat palmeøy med fantastiske strender. Å sleppe ankeret på to meter og ta jollen inn til en strand blottet for mennesker. Det er langt mellom slike paradis!
Ombord i båten ble det mye latter og leven, som vi sier i Bergen. God mat, god drikke og godt selskap. Aldri skuffende ombord i Lovinda Too. Klem til dere, og lykke til videre!”

I mellomtiden har vi seilt fra Martinique  via Dominica, Les Saintes, Gouadeloupe, Antigua, Barbuda og tilbake. Underveis tilbake oppdaget vi en lei oljelekkasje i motorrommet som medførte at båten måtte på land og motoren delvis demonteres. Årsaken viste seg å være en eksosslange som hadde gnagd hull i motorens bunnpanne. Men Hans Olav som er en rev til å mekke biler, visste råd. Motoren ble jekket opp tilstrekkelig til at bunnpannen kunne tas ut og bli sveist. Samtidig fikk vi tid til å skifte akselhylse og anoder, samt polert skuten.

Eksotisk slipping

I tillegg gikk watermakeren i stykker. Ved et lykketreff fikk vi tak i nye, kurante deler , som ved en mindre ombygging igjen har fått den til å fungere aldeles utmerket.Watermakeren gjenoppstår

Mens Gnisten er hjemme og hilser på den nye slekt (Noah i Haugesund og Signe i Oslo) har Hans Olav og skipperen flyttet skuta ca 500nm videre inn i det Karibiske hav der vi i øyeblikket befinner oss på Aruba. Rett utenfor stuedørene her ligger store oljefelt og mye minner om det man kan se midt i Nordsjøen. I dag har vi opplevd nasjonaldag og karneval og bringer et knippe bilder siden sist.

I morgen drar vi videre til Santa Martha i Colombia der vi plukker opp Gnisten midt i uka, ca 300 nm vider innover i det karibiske hav.

Her er noen rykende ferske bilder:

Tamme flamingoer på stranden

solnedgang på arubakarneval er moro karneval cool Karneva lking      Karnevalqueen     en hyggelig liten familie  bra motto