”Drama” i jolla.

Vi ligger oppankret i lagunen på Raroia. Like ved et rev som utgjorde fundamentet til den gamle, lange trepiren. Ytterkantene markert av hvitmalte påler. Uten lys. Betongblokker med skarpe, bortrustede jernbjelker. Innenfor rev med skarpe koraller. Perfekt til å flerre opp bunnen i gummijolla med. Ankerplassen i lagunen ligger utsatt for vind og bølger som kan bygge seg opp over flere nautiske mil. Så ligger vi og dupper opp og ned i bølgene.

Vi ble, som tidligere nevnt, invitert over til naboene en kveld og mens vi var der hadde det blåst opp en del og det var ganske anstrengende bare å komme seg om bord i jolla uten å falle over bord. Men vi kom oss om bord. Motoren startet på to trekk, og vi hadde med oss vanntett sekk og kraftig lykt. Det bar utover i nattemørket. Kvapsete motsjø. Stummende mørkt. Vi kjenner Lovinda på den svaiende ankerlanternen og den hjemmehekla lampen i cockpit, men har bare en omtrentlig peiling på hvor revet befinner seg. Ikke har vi vester om bord, og i vannet er det hai. Hjelp hvordan skal dette gå? Vi kjører forsiktig utover. Bølgene slår i baugen og skvetter over Gnisten, siden hun sitter med lykta og speider foran skipperen som fører påhengsen med ustø hånd. Vi klarer ikke få øye på pålene som merker revet, trass i en aldeles utmerket lykt.

Redselen begynner å gripe tak i Gnisten. Skipperen holder maska. Prøver å roe det hele ned. Vi må bare huske på å ta gode svinger, som Frida-Frank rådde oss til, sier skipperen. Uling i området. Jeg vil ikke drukne, sier Gnisten. Pisseredd. Redd for at vi skal kjøre oss opp på revet og forlise jolla. Jeg klarer ikke svømme fra revet og til båten i de bølgene, hulker Gnisten. Skipperen tar en enda større sving utover. Så legger vi kursen langsomt i bue laangt utenfor det imaginære, monstrøse revtrollet, som sikkert hadde blitt 5 ganger så stort underveis.  Vi dreier av og surfer innover mot Lovinda og det trygge lyset fra den hjemmehekla lampeskjermen i cockpit. På skjelvende knær klatrer Gnisten om bord, våt til skinnet. Reddet fra nattens redsler….

Godt vi hadde lykt og vanntett sekk til våre verdisaker. Neste gang glemmer vi ikke vester og bærbar VHF. Kanskje et nødbluss også? Og aldri mer et rev mellom oss og hyggelige mennesker!

Og skipperen fikk seg kanskje en aldri så liten lærepenge….

3 thoughts on “”Drama” i jolla.”

  1. drama hvilket drama. Ser det klart for mig og føler skrækken og angsten uha uha, tror ikke jeg havde nøjes med at græde, Nej jeg var gået i panik, Det var godt at der ikke skete jer noget. Vi har engang kæntret med dingien , men det var i en brænding og ved højlys dag, på Barbuda I var jo selv med , alt blev vådt, tak for at jeres beretninger sætter gang i minderne,

    Like

  2. Usj så ekkelt! Det kan ikke ha vært en god opplevelse… Men, det er godt dere har tatt lærdom og alltid reiser med vest og VHF – da trenger dere ikke å føle dere så utrygge neste gang! Og vi trenger ikke å være så redde for dere.. Hilsen yngstedatteren – som er utrolig glad for at dette gikk bra!

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s