Så er dagen kommet. «The ship lies rigged and ready in the Harbour», synger Roger Whittaker. Vi skal si farvel til familie og venner. Det er snart ferietid og ikke mange har møtt opp på en vanlig arbeidsdag.
En særlig stor overraskelse og en ganske enestående handling, når våre danske venner fra Arete av Kolding, Else Marie og Bent Juul Madsen kommer ens ærend den lange veien for å by oss farvel. Det varmer! Vår eldste datter, Bjørg og hennes yngste barn, Iris Linnea, kommer fra Haugesund. Torfinn, Hilde og Erlend, og Inge Gilje. Skipperens 90 år gamle mor, Solveig blir også behørig loset om bord for å si farvel. Gnistens gamle mor Bjørg på Ålgård, har vi sagt farvel til allerede. Det er mange tanker som sliter i oss. Er det riktig å forlate de gamle, barna våre, barnebarna, vennene? Er vi egoistiske? Vil noen kjenne seg forlatt? Sveket? Skulle vi heller gi opp det hele? Vil noen i det hele tatt heie på oss? Realisering av drømmer har en pris. Hvem vil stå der og ta imot oss når vi kommer hjem igjen, kan man tenke? Vi både gleder oss og gruer oss.
Vi stålsetter oss, svelger klumpen i halsen, klemmer og takker. Så bakker vi ut av støa. Vinkende mennesker med vaiende flagg på moloen. Vi setter kursen mot Bru for å fylle drivstoff for Nordsjøen. Så setter vi storseil og fokk og tar en piruett utenfor huset til skipperens 90 år gamle mor. Hun har heist det store flagget og står og vifter oss farvel med 17.mai flaggene. Et sterkt øyeblikk. Vi går baut i strandsteinene på Grødem. Ferden har begynt.
Så runder vi Tungenes fyr. Skipperens hjem i 10 år. Kanskje også et slags rundingsmerke i livet? Vi setter kursen mot vest og Håsteinen, mot åpent hav og Nordsjøen. God bør og god værmelding. Sommerkjølig, klar luft. Ut over kvelden synker landet bak oss i horisonten og dimma. Det er StHanskveld der inne. Hva vil vente oss på denne ferden? Vil vi komme levende hjem?
Jordomseiling 2014-18 