Tanker fra en stillehavsatoll

Det strømmer musikk fra et anlegg på land. Det er lørdag formiddag, og jeg sitter i cockpiten. Er veldig fornøyd. Har hatt ”videokonferanse” med jentene til frokosten i dag. Skype er en god ting!

Gjør meg tanker om å være her. Hva i all verden gjør jeg her? Damene i de andre båtene ser ut som om de er født i sjøen. Det boltrer seg over og under vann, kjører jolla så det spruter rundt, står på seilbrett og padler i ”kanojakk”, mens jeg drister meg til å kjøre jolla med skipperen som assisterende rormann ved siden av. Ja, ja. Jeg er definitiv ikke født på eller i sjøen. Men jeg koser meg likevel her. I morgen er det fødselsdag i nabobåten, og da kan jeg lage cockpit lampeskjerm. Hekler og hekler i lys gult, som gir et mykt, godt lys i mørket.

I går kveld ble vi invitert til middag til en annen båt, til tyske Stefan og Ilja i Sabir. Også de fikk en hjemmeheklet lampeskjerm til deres noe grelle lys i cockpiten. Vi fikk fantastisk tunfiskmiddag, og nå har jeg lyst til å gi dem grytekluter som takk for middagen. Grytekluter med anker, seilbåt og 2015.

Så tar jeg et bad fra hekken og skyller meg i ferskvannet som watermakeren lager. Det er mitt ansvar å sørge for at watermakeren går og fyller tankene etter hvert som vi bruker. Det er godt drikkevann etter å ha passert et kullfilter, så vi sparer mye penger og krefter på å slippe å bære vannflasker om bord her på disse øyene der vann er en knapphetsressurs.

Og så er jeg en ivrig påpasser på at batteriene er fulladet. Solcellepanelene må vendes mot solen, og Willy Vindmølle må bidra, og nå er det blitt ganske enkelt, fordi skipperen har montert en ny laderegulator som holder styr på både solcellepanelet og vindgenerator og passer på at det ikke kommer for høy spenning til batteriene. Det har Hans sagt at vi må være nøye med å passe på!

En annen oppgave jeg har, er å planlegge ferden videre når vi drar. Har nylig lastet ned Navionics-kart over hele Stillehavet som applikasjon til mobiltelefonen min. Og med litt hjelp fra israelske Matan skjønte jeg hvordan app’en fungerer. Nå bruker jeg den til å studere innseilinger, tidevann og avstander. Så legger jeg det hele fram for skipperen, slik at han kan avgjøre om det er lure valg jeg foreslår.

Å lese og spørre andre om erfaringer er veldig nyttig. Likevel svikter planleggingen av ankomsttidspunktet av og til, men ikke verre enn at jeg kommer greit ut av det.

Pengene vi tok ut i banken på Nuku Hiva tar slutt fortere enn vi trodde. Norske priser og vel så det. Kontant betaling. Her er ingen bank og ingen vekslesentral. Men på en av butikkene kan vi bruke kort hvis vi handler for mer enn 2500 polynesiske francs, tilsvarende 250 USD.

Så nå har vi mer tid enn penger…..

Men jeg smilte pent til skipperen på en amerikansk båt, og vips kunne han veksle slik at vi nå har litt ekstra ”gærninger” i kassa.

I kveld er det bryggefest der alle bidrar med litt. Og da er jeg med! Fra Lovinda kommer det ovnsbakte, skivede poteter og focacciabrød!

Joda, en lørdag formiddag i Fransk Polynesia kan være ganske hyggelig!