Hjemover

Vi er midt i Nord Atlanteren. Vi er på hjemvei. Til sommer i Norge. Lange , lyse sommerkvelder. Det har vi ikke hatt siden vi dro hjemmefra for fire somre siden. Den lyse sommertiden er unik for oss nordboere og som vi gleder oss til å vende tilbake til. Ennå er det nesten litt uvirkelig. Her tasser vi rundt i vårt lille hjem på bare bein og ellers meget lettkledd. Hver sjette time skriver vi ned posisjon og sjøtemperatur. Er nå kommet til  22.5 grader i sjøen. For en uke siden var det 26.5. Jeg har funnet fram de tynne ull T -skjortene uten arm og synes det er behagelig å ha på, det er 24 grader ute på dagtid nå.

Bølgene skvulper rundt baugen. Det er midnatt, skipperen sover i akterlugaren og jeg passer på at vi er på rett kurs. Rett kurs kan være så mangt. Akkurat nå er rett kurs rett nordover. Vi er på jakt. På jakt etter vinden som kan føre oss nordøstover til Faial, den lille grønne øyen  med byen Horta, der så mange seilere har kommet for hvile på vei østover og nordover. Vi har vært der før, for femten år siden med gamle Lovinda. Feiret 17.mai der. Mange gode minner. Nå ser vi fram til hyggelig gjensyn. Håper vi rekker fram til 17. mai denne gangen også og at det er andre nordiske båter som forstår seg på 17.mai feiring. Hvis ikke , så får vi feire med de som er der.

Vinden er det store tema på lange overfarter. Vinden styrer oss, det nytter ikke å seile mot vinden. Det er en uke siden vi forlot Karibien nå, og i denne uka har vi hatt alt fra kuling til vindstille. Vi er nesten halvveis nå, bare 1400 nm igjen. Dette er den nest siste lange overfarten vi gjennomfører på denne turen. Ca tre uker i sjøen. Jeg er glad det er den siste, virkelig lange, det er nok nå. Men jeg vet at jeg kommer til å savne disse langsomme dagene der tiden føles som den går litt saktere. Vi har tid til å prate sammen, bare sitte sammen i cockpiten, lese i bøkene våre. Jeg strikker genser til Bjørg, håper hun blir fornøyd og at den passer. Vi planlegger hva vi skal gjøre når vi kommer hjem. Vi snakker om e-postene vi har fått. Paul i Skottland som hjelper oss med veivalg ut fra ferske værrapporter. Hver natt sender skipperen posisjonsrapport til Paul. Rykende fersk og klar til breakfast tea i Insch. Han plotter oss inn på kartet sitt og gir oss råd basert på ferske værrapporter. Vi verdsetter denne hjelpen meget høyt. Derfor går vi nå nordover  i stedet for å følge den rette linjen nordøstover med motor i vindstille. Veien blir litt lenger, men vi håper at det lønner seg til slutt. Bedre vind fra bedre retning. Fasiten får vi om en ukes tid.

Vi har mat nok, vi har vann nok. Vi har fortsatt en behagelig temperatur, men kanskje jeg må finne fram dynene om en liten stund. Jeg har forberedt, de ligger klare, vakuumert i bag i forpiggen, men ennå er det godt nok med de hjemmestrikkede ullteppene.

Vi er på hjemvei. Men ennå er det mange opplevelser som venter. Vi er i kjent farvann nå. Har vært der før. Irland og Skottland. Lange, lyse kvelder venter…..

-Gnisten