På tur i Cape Town

Vi er i Cape Town. Uten båt. Bereder grunnen for å komme hit sjøveien om en måneds tid.

Vi bor på hotell midt i sentrum av denne travle byen som ligger nær Kapp det gode håp, helt syd i Afrika. En millionby nesten på størrelse med hele Norges befolkning ligger omkransende en stor bukt og med det berømte Table Mountain i ryggen. Ute i bukta en flat øy blant oppankrede containerskip. Den nærmest ikoniske Robben Island. Fangeøya der Nelson Mandela satt internert i 18 år.

Været skifter raskt her. Sjøvannet er kaldt. Lavtrykkene fra Sørishavet passerer nokså uhindret. Det er grått og det regner ganske tett når vi forlater hotellet og stiger på en rød sightseeingbuss. Fleecejakker og regntøy. Fin dag å sitte på bussen, tenkte vi. Table Mountain ligger innhyllet i skyene og inviterer ikke til besøk denne gang.

Med høyttalere på øret får vi vite mye mer om denne byen og dens historie. Om kvegbøndene som ble jaget vekk av hollandske settlere. Om landsbyer som ble jevnet med jorden for å gi plass til nybygg i de svale, men solrike og fruktbare fjellsidene. Om vingårdene, om slumbyene utenfor de hvite bosetningene. Om kontrastene mellom fattig og rik. Om arbeidsledighet, kriminalitet, kampen for tilværelsen. Fattigfolket sveket av sine egne.

Opp bakke, ned bakke. Gjennom luksus villastrøk, tette skoger, arboreter, bratte fjell og ned til de vakre strendene ved Hout Bay, der vi planlegger å komme hvis vi må søke havn før vi ankommer Cape Town. For været skifter fort her, som nevnt. Nå skinner sola og vi letter litt på antrekket. Hopper av bussen og ser oss om i havna. Det lukter fisk. Treffer en aldrende hollender som har blitt dårlig til beins og vil selge sin HR34. Men det er dårlige tider og vanskelig å selge. Vi treffer et svensk par i åttiårene som har vært her mange ganger. Sønn som arbeider i landet. Vi snakker med formannen i seilklubben. For ikke lenge siden var det over 50 knops vind inne i havnen. To katamaraner sank ved enden av bryggene. Fiskeriene går dårlig. Det er tjuvfangst av creyfish (languster). Arbeidsledigheten er høy. Luksusboliger i Solbakken. Blikkskur i Granlia.

Her ligger man ikke fra seg en båt ubevoktet. Tyver sniker seg inn i havna om natten og bryter seg inn i båter i marinaen. Men havna er vakker og miljøet sjarmerende. Likevel kanskje greit å gå rett til Cape Town?
Bussen går videre langs vakre viker ved sjøen der det er tett bebygget med luksusboliger ned over fjellskråningene og mot strendene. Noe kan minne om Monaco, noe om California. Biler med surfebrett. Nybygde restauranter. Frisk kapital for den gryende turistindustrien.

For det er billig å være turist i SørAfrika. Hotell, mat og drikke til en liten brøkdel av norske priser. Utmerket standard. Maten velsmakende. Rent og pent. Det er nesten sånn at en gjennomsnitts norsk pensjonist kan begynne å innbille seg at han er blitt kakse.

Kanskje noe av det viktigste bidrag vi kan gi til å få økonomien på fote, er å komme hit som turister. Og jo før, jo heller.

Før det beste er blitt ødelagt. Som ellers i verden.