Hvis eg ser ein liten foggel

Vamp hadde suksess med den låten for noen år siden. Men det første Gnisten ser da hun drar opp hovedluka i går morges, var en liten, forpjusket svale som flakset unna. A-ha! Blindpassasjer, tenkte skipperen.

Det er vanskelig å ta seg opp i cockpit uten å bruke hovedluka, men vi syntes synd på stakkaren og prøvde å holde oss under dekk så lenge som mulig. Når vi dro opp luka igjen, satt den der på brodekket og balanserte på storseilskjøtet og kikket nervøst mot oss. Skipperen måtte en tur ut i cockpit og justere autopilot og seil og kikke horisonten rundt etter andre båter. Svalen gjemte seg i kroken ved redningsflåten. Det er skvettseilas, siden vi prøver å stå litt høyt i vinden.  Like etter at skipperen hadde returnert til kartbordet, der han holder til på sine vakter, kommer svalen susende inn i salongen og slår seg ned på skottet ved vasken, videre mellomlanding på sargen , før den flakser videre over til kartbordet og setter seg på sargen der, like foran skipperen. Foto-session! Gnisten sender forsiktig over kamera, og så blir den lille skapningen fotomodell. Stunden er en smule spesiell, men snart over. Når skipperen prøver seg med en liten, forsiktig tilnærmelse, tar den flukten og Gnisten begynner å flakse med luffene, hun også. Synes ikke dette er særlig stas. Få den ut!, kommanderer hun. Skipperen åpner luka, og den vesle luftakrobaten søker på nytt tilflukt ute på brodekket. Skipperen drar igjen luka, så bare den smale sprekken mellom rammen og luka er åpen. Men det er ingen hindring for en liten luftkakrobat. Snart sitter den igjen under dekk. Synes visst det er tryggere her. Ingen vind og ingen sjøskvett. Varmt og lunt også. Hva skal vi gjøre? Er det en trekkfugl, en havsvale eller en stakkar som har blitt tatt av vinden og så har gått tom for drivstoff? Skipperen antar at menyen er insekter, så det kan ikke bli noen servering. De siste insektene her ombord var vel knotten som beit i La Reunion. De gamle kakerlakkene fra et par år tilbake, har sporløst forsvunnet. Ikke et lik å se.

Akrobaten har tatt ny oppstilling på et av trinnene i leideren. Skipperen klarer å lure hånden under trinnet og griper tak i det flygende objektet bakfra. Stakkaren skriker til. skipperen har en liten rosin på lur. Om det kunne passe? I allefall mye energi i slikt. Skipperen har lite peiling på ornitologi og har ikke utstyr til,  eller kunnskap om tvangsmating av luftakrobater. Den frihetsberøvede nekter å åpne nebbet, så skipperen må gi opp. Selv ble han tvangsforet med sau i sin oppvekst og har derfor en viss sympati med akrobaten. Best å slippe fangen fri. Opp i luka. Akrobaten tar til vingene og tar en sving ut i havet. Skipperen tenkte: God tur og lykke på reisen! og gjeninntar sin faste posisjon ved kartbordet.

Vender tilbake til Dostojevski. Forbrytelse og straff. Fabelaktig diktning. Ikke før har han bladd opp boka på I-paden, så begynner Gnisten å flakse med luffene igjen. ÅÅÅH!. Vekk med deg!

Return to sender! Akrobaten leter etter landingsplass. Ta det med ro. Stakkaren er mye reddere deg enn du er, sier skipperen leende! Våre døtre hadde undulater i Skipperveien da de var enda yngre, og undulatene fløy mye rundt i fri flukt der. Det ble en del fuglelort på av-veie på den måten. Gnisten, som har hygiene som fag, så for seg fuglelort overalt. Ikke minst der man arbeider med mat. Få dyret ut! Skipperen utviklet på den tiden, det vil si i tidenes morgen, i dinosaurtiden, visse ferdigheter i fuglefanging.  Nå ble luka satt åpen, skipperen lurte høyre pekefinger forsiktig under buken på akrobaten, som lydig grep sjangsen til å sette seg på vaglen. Skipperen løfter stakkaren forsiktig opp i luka og setter den forpjuskede stakkaren ned på brodekket. Smeller igjen luka.

Først i tredje akt, etter flere nye gjesteopptredener på scenen i kahytten med blandet applaus, når Gnisten setter luka på vidt gap og vifter artisten av scenen i det siste da capo, tar den flukten.

Så, endelig var den vekk. Vi puster lettet ut og håper at vår lille gjest klarer seg på flukten videre, finner seg en ny landingsplass på fraktebåten som krysser vår kurs akterut, eller en ny tilværelse i en skog ved en innsjø, der det står en overflod av flygende insekter på menyen….

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s