Det er 16 november. Vi har vært 10 dager i sjøen siden vi forlot La Reunion ved midnatt tirsdag den 7. Vi ligger og ruller i dønning fra alle kanter og kjører motor i sørvestlig retning. Vinden er slakk og vi har rullet inn fokken. Prøver å posisjonere oss for å møte en front som setter opp kraftig sønnavind sør for oss. I Skottland sitter Paul Caldwell og forer oss med detaljer om værutviklingen. I SørAfrika sitter Des Cason og følger med på det store bildet. Sitter med erfaring og kjennskap til lokale forhold på disse kyster. Oppdaterer oss med anbefalt veivalg for å unngå dårlig vær. Vi har tatt en ekstra omvei 150 nm lenger nord enn planlagt da det ble klart at en ny front lå klar straks vi hadde lurt oss rundt toppen av den forrige sør om Madagaskar. Nå prøver Des å lure oss rundt toppen av denne fronten også. Det er bare et men, klarer vi å komme oss inn til Richards Bay før neste front kommer snikende?
Det er en nervøs stemning om bord. Til Richards Bay er det om lag 518 nautiske mil. Værmeldingen tyder på at vi må være i havn innen middag tirsdag den21.november. Hvis vi klarer 120 nm eller mer i døgnet, går det så vidt. Det er 5 knop i snittfart. Det høres ikke så mye ut. Men når strømmen setter imot, blir 5 knop lett til 4 knop. Vi skal igjennom en natt med sønnavind som setter oss vestover. Vi må passe på både høyde og fart. Prøve å unngå å bli satt for mye nordover, siden målet ligger i sørvest. Det er meldt 20 knop, 10m/s. Ikke så mye kanskje, men det gjelder å ha riktig seilføring inn i natten. Vi har strøket storseilet etter at vi hadde mer enn 20 knops vind i natten som var. Det ble litt i meste laget for autopiloten når brytende sjø setter båten for mye ut av kurs og vi i tillegg har litt i overkant med duk oppe, selv med to rev og en flik av fokken. Da er fokken lettere å regulere når det blåser friskt.
Hvis det går slik Des sier, får vi denne sønnavinden om to timer og den vil vare hele natten. Da skal fronten ha passert og siden er vinden ventet å dreie i østlig retning utover lørdag, og siden dreie helt over i nordlig retning utover søndag. Inn mot kysten av Afrika går den mektige, sørgående Agulhasstrømmen. Hvis vi er heldige og litt dyktige, klarer vi å plassere oss inn i den. Det vil gi et solid ekstra skyv i riktig retning. Det vi ikke vet er om vi klarer å holde høy nok fart. Om vinden er sterk nok, om motoren kan gi tilstrekkelig ekstra fart om vinden svikter. Om den nye fronten kommer raskere nordover enn forventet…
Rømningsmulighetene er små når vi nærmer oss. Maputo sør i Mozambique er nærliggende, men et sted vi vil forsøke å unngå. Kriminalitet, korrupsjon og ikke særlig lovende ankermuligheter i noe som ligner et grunt elvedelta.
Ikke har vi lyst til å ri av en ny front, drivende i åpen sjø utenfor kysten, heller. Det er ikke tilrådelig å gå inn mot land, når sterk sønnavind møter den kraftige Agulhasstrømmen. Uberegnelig og farlig brytende sjø er noe det advares sterkt i mot.
If you are in doubt, stay out, sier britene…
Det er 4 spennende døgn som ligger foran oss.
—