Hilsen fra havet

Så er vi i gang med den siste og mest krevende etappen over det Indiske hav. Bak oss, under en avlang hvit skystripe, ligger La Reunion. Vi er for langt ute nå til å se vulkankjeglen som gaper mot himmelen.
Vi forlot Port Oueste like etter midnatt og har seilt så seint det går an, nesten. Ved å gå om natten får vi roligere værforhold og unngår at termikken rundt de høye fjellene fillerister oss utenfor kysten.

Det har vært en fin natt og en vidunderlig dag på havet. Vulkanøya som et svinnende bakteppe og foran oss helt klar himmel. Under og rundt oss azurblått hav med noen hvite hester her og der. Late dønninger ruller forbi fra sør. Flyvefisk skeiner ut foran oss, og en flaksende, hvit Tropic bird jakter på himmelen.

Vi hviler oss nå mest mulig. Prøver å komme i rytme med vaktene. I disse farvannene kan vi påregne betydelig skipstrafikk, så nettene krever mer av vår oppmerksomhet enn tidligere.

Vi fikk i går morges klarsignal fra Des Carson i SørAfrika som har vært så snill å veilede seilere som planlegger og gjennomfører denne seilasen. Det kommer et lavtrykk opp langs kysten av Afrika og setter opp motvind rundt sørspissen av Madagaskar. Ved å seile ca 100 nm i døgnet, har vi muligheter til å posisjonere oss der så snart lavtrykket har passert og vinden går over fra vest, via sør til øst. Da gjelder det å gampe på vestover for alt det er verdt. Krysse Mozambiquekanalen før neste lavtrykk melder seg. Om vi lykkes med dette, vil tiden vise.

Skulle vi være uheldige og ikke rekke inn til lands innen så skjer, er det tryggest å vente der ute, legge bi og drive langsomt med vinden. Den kraftige Agulhasstrømmen som går sørover utenfor kysten, vil, når den møter motvind fra sør, sette opp svært grov sjø som vi er nødt til å unngå. Men det er lenge til ennå. 

I dag har vi hatt alle måltider i cockpit. Vi gumler franske baguetter i metervis, og har nettopp vasket opp etter Gnistens nydelige kyllingrett i kveld. Vi har tent lanternene og natten senker seg over oss. Om litt kommer månen, som er i ne, opp i øst. Rundt oss har vi en rekke seilere som er på vei som oss, men med ulike strategier. En tysker damper forbi i 6 knop, og vil hvis han fortsetter med det, ha store sjanser til å få atskillig motvind i snuten lenger sør. Vi stoler på Des og følger oppsatt plan. 100 mil i døgnet langs en oppsatt rute. 

I Skottland sitter Paul og følger med. Gir oss oppdateringer på værsituasjonen. Han har så langt vært svært treffsikker. Des har lokalkunnskapen. Vet mer om lokale forhold rundt kysten av RSA. Han loset forrige bøling i forrige værvindu i havn i grevens tid, som det heter.

Skuta ruller lett. Duver opp og ned. Det skrangler litt i skjøtevogna når fokken, som er revet for å redusere farten, røsker i skjøtet. Vinden er nordøstlig 11-12 knop. Kursen 240 grader. 

Gnisten hilser fra sjøkøya i le. Lader opp til 9 til 12 vakta….