Om sosiale medier og ferietid.

Vi har vært i Darwin i snart tre uker. Det er juli/august og ferietid hjemme i Norge. Jeg har nevnt dette før og sier igjen: Tre uker på denne reisen vi er på, er bare et lite stopp på veien, mens da vi var i arbeid var det de tre sommerukene vi så fram til og kunne planlegge gjennom nesten hele året.

På Facebook ser vi bilder ruller over skjermen fra fjern og nær, til fjells og til vanns, innland og utland. Alle samler vi på minner, gode minner som formidles. Vi har stor glede av å følge med dere andre i deres liv og gjøren.

Da vi kom til Darwin møtte jeg Lizzi, fra Melbourne som bor i en velbrukt katamaran hun og mannen kjøpte i fjor for å ha her i området vinterstid. Hun tilbød meg skyss til sentrum av byen slik at jeg kunne få gjort innkjøp. De hadde kjørt bil fra Melbourne og hit med en stor campingvogn på slep. Det er over 3000 km å kjøre, så de trengte overnattingssted på veien. Det er langt mellom tettstedene i Australia spesielt innlands og nordover. Hun fortalte at det er en motorvei som begynner i Darwin og slutter i Adelheid, Stuart Highway, altså tvers over dette store kontinentet.

Lizzi og jeg fikk ordnet med Sim-kort til I-pad’en min, så da ble det fart i internettilværelsen vår. 10GB oi , oi, så mye har vi knapt hatt før. Men 10 GB gikk fort, og nå har vi plusset på med 10 nye, pluss lokal telefon slik at reparatørene kan få tak i oss.

Hva gjør vi så i Darwin på tredje uken? Hvordan er hverdagen vår? Kanskje noen lurer på det?
Cullen Bay er ikke det største stedet i området, et havnested knyttet nært til Darwin sentrum, med buss ca en gang i timen. Det er bare tre km å gå til sentrum, men det er strevsomt nok i 32 varmegrader uten skygge, så vi foretrekker bussen. Bussjåførene smiler når vi kommer og gir oss gratistur uten seniorkort. Vi er da gjester, sier de.
I sentrum har vi spasert langs waterfronten, som er et yndet utfartssted for lokale og turister. Det er gressplener, sandstrand, hoppeslott i sjøen, hypermoderne Aker Brygge-lignende restaurantrekker langs sjøfronten og utenfor ligger cruiseskipene.

Vi må til sentrum for å handle på supermarked. Da er det veldig godt å ha IKEA-trallen jeg sa vi hadde plass til om bord før vi dro. Den har plass både til det som tynger og det som fyller. Triller inn på bussen,- og vips så er vi i marinaen. Kjølekapasiteten om bord er relativt bra, så vi trenger ikke handle annet enn hver tredje dag. Vi lager mat på induksjonsplaten vår, siden vi er koblet til strøm. Prøver å spare så mye som mulig på gass, slik at den kan vare til vi kommer til ”frankrikeland” igjen. Det er franske flasker vi har. Noen prøver seg med å fylle flasker selv og sier det går helt utmerket, men vi er litt usikre på om det er vår stil. Vi liker å være litt på den sikre siden der….
Her i Cullen Bay er det fine parkområder vendt mot sjøen i flere retninger. Når det nærmer seg solnedgang, trekker mange mot stranden i vest for å nyte de siste strålene med dagslys. Barna løper på gressplener og koser seg sammen med foreldre og andre voksne. Og vi er der også. Drømmer litt om hvordan det hadde vært å ha hatt våre små springende rundt på plenen. I stedet tusler vi tilbake i Lovinda, setter på cockpitlampen, lager middag og så er det Skype-tid. Vi er 9,5 timer foran Norge-tid, men i ferien har døtrene hatt tid til å prate med oss midt på dagen. Vi får følge med i deres daglige liv gjennom telesamtaler, Snapchat og Whatsapp. Vi er spesielt glade i Whatsapp, der bildene og videosnuttene automatisk legger seg i bildemappen på telefonene våre.

Nå har vi også greid å tømme telefonene for bilder og lagret dem på harddisk. Mye som må læres når det er nødvendig. Men Bjørg veileder oss gjennom det vi ikke har gjort før, og da går det så fint så !!!

Vi får følge med på Ida Marie som er blitt stor jente og tenåring i sommer, Ingrid Sofie som har fått lesebriller og skal begynne i 5.klasse. Og som får overta Ida Marie sin lærer som har skjegg og langt hår, spiller gitar og er Elvis-fan.
Og så Iris Linnea som skal begynne i 1. Klasse. Hun har fått lærer som brakk foten før sommeren og møtte elevene med gips på foten. Morfar fikk beskjed på skype: Morfar, du må høre godt etter nå: Jeg skal begynne på SFO på tirsdag og har fått lov å ha den nye ranselen med, så det så !!!!


Noah-gutten som er to og et halvt og stor arbeidskar, jobbemann, som pappa, med hammer og spiker og strever fælt. Alles sjarmtroll og en flott lillebror med tre søstre som har omsorg for han.
I Oslo er Johannes blitt av de største i barnehagen, og det medfører ansvar. Så nå er det han som bærer sekkene til seg selv og søsteren når de tusler av gårde om morgen. Og Signe Irene som plutselig ikke ville ha bleie mer, dvs de gikk tom for bleier på båttur med ”Molly”(Comfortinaen vi fikset til dem), og da måtte hun bruke doen, og det gikk helt utmerket.
Slike opplevelser gjør at avstanden i vår lille familie ikke blir så stor, vi får være med i deres hverdag og deres liv på et vis. Og vi i deres…

Med så godt internett vi har her, fristes vi til å telefonere brødre og mødre. Hører at det går bra med de eldre, det gleder oss. Vi snakket med Torfinn en kveld, møtte han da på tur i båthavna, det blåste og vi kunne knapt høre noe, men de indre bildene våre ble sterke og gode. Eivind kom forbi på vei til ”Betelgeuse”, vi hørte et Hei fra han og. Vi får høre litt nytt om vennene våre, og hva som er viktig for dem i hverdagen deres. Hans, som har hjulpet oss så mye med alt mulig før vi dro, ønsket vi å prate med. Fikk fortsatt drøfte mulige løsninger og får gode råd på veien videre. Vi ringer til Stein som er på Finnøy og koser seg som pensjonist sammen med Anne Gro, og vi minnes alle de kjekke mandagsturene vi hadde det året vi var hjemme, vi forstyrrer Arvid på jobb, men der er det visst også sommertid og han avser minutter til oss. Vi får høre om ferieminner og hverdager. Vi slår av en prat med Elisabeth i Farsund, får høre nytt derfra. Også gode samtaler med Olav og Birgitte i Oslo som nå pakker båten og snart er klar for samme rundtur som oss.

Dette gjør at vi kjenner at vi ikke er alene, men tilhører en flokk som bryr seg om oss og vi om dere.
Av og til tenker vi på hvordan det var før å være på tur på denne måten. Vi har reiseskildringer som er tiår gamle, og vi vet at da kunne det gå lang tid mellom hver kommunikasjon med de der hjemme. Det som er kjekt er at stedene er de samme, vi har nytte av å lese erfaringene som andre har gjort før oss, men den sosiale medieutviklingen som har vært de siste år er så stor at det kan nesten ikke beskrives. Vi snakker med dere hjemme nesten som om dere satt i nabobåten, med både bilder og lyd.
Så senker natten seg i havnen, lydene fra alle utestedene rundt havnen forstummer, lysene slukkes, vi titter opp og ser at Sydkorset er på plass, månen som ligger på ryggen øker for hver kveld, og jeg håper så inderlig at vi får klar båten til neste uke. Da det er fullmåne og mye kjekkere å seile om natten.

Det er fortsatt varmt, skikkelig godt og varmt. Om dagen er det 33 i skyggen, om natten 27-28. Det er vanskelig å finne roen og sove uten noen form for kjøling. Men en liten vifte vi fikk av Solveig og Morten før vi dro, har gjort susen nå. Den sendte en svak vind i akterlugaren akkurat nok til at jeg slapp å ta puta med meg på vandring inn i salongen der det er litt mer luft, slik jeg har måttet gjøre i ukene her.

Natten er ganske lang, vi står ikke opp før ved åtte tiden. Lager oss en enkel frokost, koser oss med å lese nytt hjemmefra, aviser, meldinger og andre ting som nettet kan by på. Som vanlig er det fullt av småting som fyller dagen, klesvask, jeg liker å ”sotla med vatn” når tilgangen er god. Sengetøy og håndkle tar Rosie på vaskeriet seg av, resten blir vasket i bøtter på kaien. Kjolene mine er tørre på et par timer. Svein har gått over til å bruke kortarmede skjorter som gir mer luft enn T-skjortene og de er også kjapt tørre. Eneste aber er at jeg må nok fram med strykejernet, men det er med, det også !!!
I går fant vi fram syklene igjen. De har ikke vært i bruk på lenge, og måtte sees over og repareres litt. De er nå 15 år, så litt spraymaling gjorde susen på rustflekker på skjermer og stenger. Her er gode sykkelmuligheter med sykkelfortau, så nå tror jeg vi bruker helgen på å sykle litt. Jeg prøver å få meg en daglig spasertur på rundt 4-5km, men nå blir det oppatt og oppatt samme veien, så jeg ser fram til sykkeltur.

I dag er vi av de pensjonerte danskene vi har møtt, invitert til museumsbesøk. De henter og bringer oss, så vi er både glade og takknemlige for at de vil bruke litt tid på oss!

Og slik kommer nye dager, mens vi må se på telefonen hvilken dag det er i dag…..

-Gnisten

One thought on “Om sosiale medier og ferietid.”

  1. Det var så utrolig hyggelig å høre stemmene deres på telefon i dag. Skulle tro dere satt i hagen vår, og vi kunne by på litt te , eller et glass avkjølt vin i den varme sommerettermiddagen her på Tasta. Som dere selv er inne på; Verden er blitt liten med så god kommunikasjon som vi har i dag.
    Det nærmer seg Indiske hav for dere , og jeg vil tro det medfører noen nye sommerfugler i magen når dere nå er alene igjen. For oss er det nytt, at jeg skal være AFP-pensjonist , og må lære meg en ny hverdag med all den luksus i form av egen tid og muligheter det innebærer.
    Vi ønsker dere en fortsatt god reise , og lykke til på oppdagelsestur i Indonesia. Store klem med på veien.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s