Mens vi venter på været.

Vi skriver 12.mai i kalenderen. Vi er fortsatt på New Zealand. Vi venter på været.

Gasten kom om bord 4.mai. 7.mai fylte han 56 år. Nøyaktig samme dag for ett år siden hadde vi akkurat markert Gastens 55 års dag med kake og presang ,2 døgns seilas ut i Tasmanhavet, da roret knakk og alle planer ble kullkastet. Tenk hvor fort tilværelsen kan vende seg fra det bedre til det verre!

Gasten tar ventetiden med fatning. Jærbuer er kjent for å stå støtt. Klager ikke. Han tråler Whangarei, regionhovedstad på Northland, på kryss og tvers. Trimmer Gnisten havna rundt hver morgen, mens skipperen sjekker været og har frokosten klar når de kommer tilbake. I underkant av 5 kilometer park, over tre broer og gjennom to marinaer. Kalde morgener. Av og til regner det. Nå regner det mye. Men de gir seg ikke!

Været på disse kanter er ikke helt som det pleier. Høljeregnet i natt var restene av Donna, den sterkeste og seneste tropiske orkanen i dette havområdet på flere ti-år. Sjøvannet nord om Tonga er fortsatt svært varmt. Uvanlig varmt. Her også, enda vi ligger så nær Sørishavet. Meteorologene hjemme snakker om at værfenomenet El Nina, jentebarnet som pleier komme året etter El Nino, guttebarnet, har sviktet oss. El Nino opptrer omkring juletider omtrent hvert 10.-12.år og kan gi kraftige tropiske orkaner, hyppigere og mer langtrekkende. Svakere vinder. Havstrømmer snur, og det oppstår tørke i Afrika. Året etter blir vannet kaldere, de tropiske orkanene svakere og sjeldnere, og vindene blir friskere.

2015, det året vi krysset Stillehavet, var sjøvannstemperaturen meget høy. Lite vind var det forøvrig både i Atlanteren og i Stillehavet. Dårlig fart. Ved Galapagos øyene målte vi 32 grader i sjøen. Da våre ferskvarer var spist opp, og tiden kom for å slippe ut fiskesnøret, var det knapt fisk å få. skipperen konkluderte med at de kalde og næringsrike havstrømmene fra polhavet gikk dypere, og fisken forsvant i dypet. Barriererevet utenfor Australia ble påført store skader. Store korallkolonier døde som følge av for varmt sjøvann. Forskerne er bekymret. Vi også.

Når vi seiler, må vi spille på lag med Moder Jord, ha respekt for naturkreftene. Utvise forsiktighet. Vi går aldri ut på havet på dårlige meldinger. Vi har fått nok bank i Nordsjøen. Nordsjøen kan være vill nok, men den er så liten og så oversiktlig værmessig sammenliknet med det vi holder på med her, at man får ikke mange overraskelser når man setter ut. Her derimot, er avstandene så mye større, tidshorisonten så mye lengre, at værmeldingene holder ikke helt fram. Et tre-dagers varsel er nokså sikkert. Et ukesvarsel mye mer usikkert. Et fjorten-dagers høyst usikkert.

Vi ønsker slett ikke å seile ut i uforutsigbart vær. Vi driver ikke risikosport i tide og utide. Vi vil ikke ha dårlige opplevelser, få ødelagt båt og utstyr, ligge bi i grov sjø, slå oss gul og blå. Derfor sitter vi på rompa og venter.

Vi sjekker værutviklingen mange ganger om dagen, måler avstander og regner på utseilte distanser i døgnet. Vi ætler oss til Ny Kaledonia, ca 900 nautiske mil nordvest av New Zealand. Med 6 knops gjennomsnittsfart, det vil si ca 150 nautiske mil i døgnet, tar en overfart 6 døgn. Vi finner fram tommestokken, 1.5cm på værkartet i døgnet. Vil vi klare å komme oss langt nok nord og inn i vindstilla før vinden dreier rett i snuten i 2 døgn? Vi regner og dividerer og konkluderer med at det blir for usikkert. Peise på med motor med bølger og kuling rett i snuten, frister ikke. Falle av og seile inn i sterkere vind, frister heller ikke.
Værkartene er bygget på ulike modeller. Vi tør ikke velge den mest optimistiske. Vi lar oss ikke friste til å sette ut på den snilleste meldingen.

Vi må bare erkjenne at vi er blitt late. Medvindsseilere. Vi sitter heller på rompa og venter. Kanskje så lenge som fram til 18.mai. Da later uværene til å ha gått i oppløsning lenger syd, og værbildet ser mye hyggeligere ut. Moderate vinder i hekken er langt å foretrekke. Sol og rolig hav. Slippe å klamre seg fast. Kjenne seg uggen og sliten. Kanskje ankomme frisk og uthvilt? Så meget bedre.

Tenk om det kunne bli slik…..

For den interesserte:
http://www.passageweather.com
http://www.windty.com
earth::a global map of wind (earth.nullschool.net )
zygrib-filer henter vi ned med satelittelefonen til havs. Raskt og billig. Den som er mer interessert i det tekniske rundt dette, kan kontakte Helge Tunsberg hos Fleetcom.(post@fleetcom.no) Han har fått oppskriften vår og blitt bedt om å dele den med de som spør. Steg for steg med detaljerte anvisninger og skjermdump.