Back on the water, da-da-da, dada-dada…..

(skipperen prøver seg på en lett omskriving av ” Smoke on the water”. )

Pantarei. Skuta flyter igjen. Stemningen er høy. Gnisten gliser. Skuta logrer igjen med halen, dvs det nye roret som måtte tilpasses litt i lagrene før reparasjonen kunne sies å være godkjent. Det er som man hører Peter, den tredje mann, vindroret, og Robert, autopiloten puste lettet ut der bak i hekken. Nå trenger de ikke svette og stønne og frykte at de ikke skulle klare å holde skuta på kurs over havene.

Vi kom oss ut av opplagsplassen tirsdag før påske. Som planlagt.

Ja, så var det det med planlegging, da.
Man kan si mye bra om newzealenderne. De er kjekke, forekommende og dyktige, krever moderate lønninger, men de lover gjerne mer enn de er i stand til å holde. Særlig i forhold til tid og tidsfrister. Oppfølging av avtaler. Da vi ankom var batteriene ikke oppladet, lekkasje fra vinduene ikke oppdaget og forebygget, roret montert i oktober, men ingen hadde reagert på motstanden i rattet. Som å kjøre bil uten servostyring.

I går, onsdag, ble de resterende erstatningsdelene levert om bord, fendere med rett farge og i rett størrelse denne gang, vindgeneratoren, for ikke å nevne internettantennen som skulle vært om bord og montert for lenge siden. Ikke hadde noen tenkt på festeanordning heller. Men det er vel prisen skipperen må betale når han valgte å reise hjem i stedet for å følge opp reparasjonene på egen skute…..

Båten hadde de satt så hardt på kjølen at det ble altfor stort bend på propellakselen og akseltetningen i girkassa. Giroljen har så hatt nesten et år på dryppe ned i motorbrønnen. Får håpe å være kvitt problemet når båten igjen er i sitt rette element. I skrivende stund er Robert ikke i form. Han piper og uler og vil ingen ting. Store utgifter i vente? Gruff!! Og vi som verken drikker kaffe eller har Ali om bord.

Vannet her i elveosen i Opua er brunt og lite appetittlig. Stokker og greiner, blader og allslags vrakrester fanget av flytebryggene som ligger på tvers i elevstrømmen og vitner om drama lenger inne på land. Store nedbørsmengder og meldinger om flom i store deler av Northland. Stengte veier. Vi befinner oss i nedslagsfeltet av den tropiske syklonen Cook som har herjet området mellom Vanuatu og Fiji. De lokale sier at det har ikke vært verre siden 1968. Vått over dekk, men lunt i ruffen. Nesten som om var vi på Vestlandet en høstdag. Men temperaturen er god.