På vei sørover
Siden vi har kort tid på oss til å se NZ sammen, leide vi oss en liten Nissan Micra med automatgir og gav oss veiene i vold. Skipperen ba utleieren om en runde rundt kvartalet, siden han aldri hadde kjørt på feil side av veien før. Ikke bare feil side av veien, i bilen også. Når retningsviseren ble vindusvisker, og krysse veien til høyre ble litt skremmende. Left side is the right side of the road, sier britene. Men trafikantene her er tålmodige og hensynsfulle når de ser en bil som fortvilet blinker med vindusviskeren og prøver å skifte fra feil felt. Hva den vettskremte utleieren tenkte da hun vinket skipperen av gårde, kan han lett forestille seg. Dette går aldri bra…..
Wellington waterfront
I skrivende stund sitter skipperen og Gnisten på et enkelt hotellrom i Wellington, hovedstaden på NZ. I morgen tidlig tar vi ferja over til Southland. Vi har kjørt Northland fra nord til sør. En kjempeopplevelse! Gnisten navigerer og skipperen, som er erklært Venstre-mann, har klart oppgaven sin forbausende bra til nå, uten særlig vingling….
New Zealand ble befolket av maoriene, et polynesisk folk som kom fra Samoa og hit på 800 tallet. Hollenderen Abel Tasman oppdaget øyene i 1642 og gav landet navnet. Britene koloniserte landet som ble uavhengig i 1947. Det bor ca 4.4 millioner mennesker her, hovedstaden, Wellington er på størrelse med Stavanger, ca 130.000 innbyggere , mens Auckland er landets største by med 1.4millioner innbyggere.
Auckland skyline
Men for et land! Fra veiene er inntrykkene begrenset, men vi har sett mye. Rykende varme kilder, snødekte vulkankjegler, canyons, elver, enorme sanddyner, fjorder og bratte kyster, kokende havstrømmer, grønne daler, vide skoger, humpeland og flateland.
Snødekte fjell
Små og større elver
som forseres med ferje
Fjorder
Havbukter
Kjempebregner. Kauritreet som kan bli til:
en slik plank…
Mye tømmer til eksport
Bølgende landskaper
Daler
Flatt land
Havet i kok
Tasmanhavet til venstre, Stillehavet til høyre ved fyret på Kapp Ruinga
havet møter strand
Et land i blomstring
De første som kom hit må ha hatt fantastiske muligheter. Fiskerikt hav. Lettdyrket jordbruksland. Ingen steiner. Bare jord og sand. Rikelig med brensel og byggematerialer. Rent vann. Når vi farer gjennom landskapet i 100 km/t, nikker vi gjenkjennende til landskaper som likner Norge, Danmark, Holland, Skottland, og sikkert mye annet vi ikke har sett før til å sammenlikne med. Noen nordmenn fant veien hit. Etter krigen var landet fortsatt åpent for innvandring. Skipperens far var en av dem som lekte med tanken på å emigrere hit. Drive fiske.
Gnisten derimot, som ekta bondejenta fra Jæren, har sett de sværeste kuflokker på hundrevis dyr som beiter på flatt beiteland, kjelver på flere hundre mål. Men driftsbygningene synes hun er putlete. Små melkestasjoner og lave skur, siden dyrene opplagt går ute året rundt. Skipperen, som synes sauer er ålreite dyr som ikke bør serveres som menneskemat, har frynt ved synet av ulldotter i enorme mengder ute på markene.
Atskillige hundre kyr på beite
På brygga i Wangarai møtte vi Sue(55) og Osvald Rokstad (76), kristiansunder fra Bergen, sjømannen som gikk i land her på 1960-tallet og slo seg opp på fiske. Crey-fish og Snapper i enorme mengder ble dratt opp av teiner, liner og garn. Da de fikk vite at vi ville bese oss på øya, inviterte de oss promte til å komme og bo hos dem så lenge vi ville. Og hvilket sted de hadde slått seg til da Osvald solgte båten og ble hobbygartner på sine eldre dager! Nytt hus for 10 år siden, og jammen hang det et norsk flagg på stangen da vi kom. Visstnok første gang de hadde hatt nordmenn på besøk. Stor stas. Sue et grepa kvinnfolk, et rivjern som både kunne svinge opp med gryter og kar og hvilken hage! Stort sett selvforsynt med alt frukt og grønt. Osvald synes han har hatt et godt liv her på Northland.
Sue og Ossie klare til lokal Boccia-kamp
….møt ikkje med hotande hand, gøyande hund, men syn oss hagen din ei morgonstund (O.H.Hauge)
Luftig stue
…..og morgen tidlig går ferja til Southland. …
Jordomseiling 2014-18 