Hvalsafari på ankerplassen

I går kveld hadde vi konsert ombord. Levende musikk. Uten skipperen på citaren. Syngende lyder med varierende frekvens. Var det noen som spilte skipperen et puss, eller var det bare hans plagsomme tinnitus som hadde antatt nye former? Så forsto vi det med ett: Hvalene synger!

Det er hval på ankerplassen. Svære dyr. Knølhval. Digre luffer og hud full av knoller. Mørk over og lys under. Dykker etter mat og viser oss sine mektige haler. Er nede i dypet gjerne i 20 minutter. Når de er lekne, skyter de opp fra dypet og vrenger seg rundt i lufta, før de faller ned i vannet igjen på ryggen med et veldig plask.

Vi er tilskuere til et mektig spill.

 

Skipperen prøver seg som fotograf med telelinse:

Etter omfattende hvalfangst er hvalene nå fredet og bestanden på full fart oppover. Utenfor kysten her kommer de for å føde eller for skaffe seg føde. Mor og kalv. Par som dykker sammen.

Hit kommer turister for å se hvalene. De lokale er sertifisert til å ta med seg turistene ut på hvalsafari. For oss er det strengt forbudt å dra ut med egen båt. Farlig også. Hvis man kommer mellom en kalv og moren, kan hannene gå til angrep.

Det er utarbeidet regler for hvordan man skal oppføre seg om man støter på hvaler. Holde skjærende kurs bort, fare langsomt, slik at man ikke forstyrrer, skremmer opp eller provoserer. Holde god avstand.