Lovinda Too ankommet Niue, litt haltende…..

…’vi hadde d helt perfekt til 05 idag da hørte vi pioing, klang klang. Det var mellomvantet som rök. d var svak akterlig vind og vi rullet genoa forsiktig inn….’

Alt vel med skipper og gnist. Lovinda er nå ankommet Niue, men med skadet rigg. De kan ikke seile videre uten at den blir reparert, og har kontakt med leverandør – prøver å få koordinert shipping av nødvendige deler.

-bjørg

  Tretthetsbrudd ved nedre styrbord saling. Nytt for 15  måneder siden….

 Vi må alltid heise jolla på land.
 Ankerplassen med moringer

 Landingen

 Sammenrast grotte

Det er fint å ha kommet hit til Niuve. Vi ligger på bøye i en vestvendt bukt, på 10 meter krystallklart vann. Under oss koraller og utenfor oss blåser knølhvaler tett bak båtene.

 Konteiner taues inn

 løftes med mobilkran og kjøres opp til platået over havnen.

Det ligger et forsyningsskip som losser og laster konteinere via en liten lekter og taubåt inn til den vesle kaien, der lasten hives på land med kran og til ventende lastebiler som kjører opp bakken fra havnen og opp på det flate øyplatået.

 Selvstyrt øy Politikonferanse for Oceania…

 Ulike kirkesamfunn

 Lokal restaurant med kongeutsikt.

Pent og velordnet, selv om forholdene er små. Bittesmå butikker i en klynge får sine etterlengtede forsyninger. Backpackere på scooter, eller hånd i hånd i gatene. en og annen bil siger stille forbi.

 Stolt som en hane

Det er stille her. et lite kykkeliky fra de lykkelige frittgående, en slumrende hund. Grå skyer som siger forbi fra øst som bryter solskinnet inni mellom. Vi sitter på Niuve Yacht club, en broget innretning. Omfattende byttebibliotek, signerte flagg fra mange land, også fra nylig besøkende Milla med Lise og Kjell, signerte seilercaps, kalde  forfriskninger og et tregt , men fungerende internett vi nå benytter oss av. Et ytterst serviceinnstilt par driver stedet, en vakker polynesisk kvinne og hennes noe eldre britiske mann. Backpackere bor i andre etasje.

 Liten klubb, men akk så hjelpsom!

 På vei til Australia for å selge båten..

Her er vi altså foreløpig strandet. Med skade på riggen, som gjør at vi ikke kan forlate øya uten videre. Vi ligger på en solid moring som er skikkelig vedlikeholdt. tas opp hvert år og kontrolleres. Har aldri sett bedre. Men hvis vinden går over i det vestlige, når en front passerer, kan det bli svært ubehagelig å ligge her. Verre enn Palmerston.

Det var altså styrbord mellomvant som knakk ved nedre saling. Det er materialtretthet. Hva den egentlige årsaken kan være, er vanskelig å spekulere i. Vi kjøpte helt ny rigg til mange penger før vi dro. Ville sikre oss mot slikt som dette. Den gamle riggen hadde stått i 30 år. Båten har vært defensivt seilt hele veien, og vi har ikke vært utsatt for dårlig vær.

 Nedrigging

 Bruddstedet

Ved hjelp av formannen i den lokale seilklubben fikk vi etablert kontakt med rigger i New Zealand. Skipperen måtte klatre opp i riggen og demontere restene av det som var brukket, samt babord mellomvant. Godt å ha trinn i masten. Klatring opp og ned går som en lek. Så ble lengdene målt, fotografert og skissert, før alle terminaler ble kuttet med vinkelsliper, pakket og sendt med første fly til Auckland. Rod er heltrukket tykk tråd av rustfritt stål, som blir stuket(utvidet) i endene når alle terminalene er tredd på strengen. Det er ikke mulig å reparere slikt selv.

Nå har vi fått tilbakemelding om at riggeren prøver å ha alt klart med første fly som forlater Auckland på lørdag og ankommer hit dagen før, altså fredag. Underlig? Vi ligger tett opp til datolinjen, som gjør at når vi passerer den på vei til Tonga, forsvinner en dag i kalenderen. Så det så….

Men nå håper vi på de gode hjelperne. Ankerplassen her er svært utsatt hvis vinden går over i vest. Da står storhavet rett på med bølger og dønning, som vil lage huskestue ombord i en båt, som ligger tett på revet bak og får reflekterende bølger i tillegg bakfra.. Vi følger med på værmeldingen som melder om påfriskende vind søndag og store nedbørsmengder mandag. Forhåpentligvis har vi fått nye riggdeler fram og montert, slik at vi i nøden kan stikke til havs og redde oss unna der.

I mellomtiden koser vi oss som best vi kan her på denne hyggelige øya. 8 båter ligger i øyeblikket her, og vi har tenkt å utforske øya nærmere den tiden det tar å få ordnet riggen. Snorkle litt, komme oss rundt på land og strand, og prøve å få nærkontakt med knølhvalene som dykker og blåser like i nærheten. På land får vi tak i mat, og nødvendigheter, så vi lider ingen nød. La oss håpe været holder seg som nå. Da skal vi ikke klage.

 Landingsplass på sørsiden

 Snart jul….

 Skrotkunst

Sammen med tyske Sabir og nederlandske Bounty har vi hygget oss noen kvelder, og vært på sykkeltur rundt på denne store, men flate øya. Det er grønt og frodig på disse breddegrader. Det dyrkes bananer, papaya og diverse rotfrukter vi ikke kjenner navnet på. Med fly får man fram ferske grønnsaker fra New Zealand, som forøvrig forsyner det meste av øyene her med frossent kjøtt og friskt frukt og grønt.