Om månemannen og Karlsvogna med mer

Her vi befinner oss, midt i Stillehavet, ser nattehimmelen noe annerledes ut enn hjemme. I sene nattetimer hender det at fantasien løper litt løpsk…

Månemannen bukke ikkje djupt og stiligt lenger. Han har lagt seg helt på ryggen. I hengekøya si. Vannrett. Nyter det gode liv? Smiler et Mr Smiley himself smile. Så eser han ut, natt etter natt, og ser riktig fornøyd ut en stund. Rund og god. Så skifter stemningen. Begynner å henge med geipen. Så galen og sinna at han tar kvelden med et skikkelig surefjes. Til slutt sitter vi igjen med nattevakter i svarte natten. Som en liten, billedlig Svarteper.

Kanskje er han lei seg for at kompisen på nattehimmelen, Vognmannen Karl har gått helt av skaftet. Har han hatt en ulykke? Jammen ser det ikke ut som om vogna har tippet rundt og ligger med hjulene i været! Og lasten, selve nattehimmelens juvel, Stella Polaris har tippet i havet… Men vi vet hvor hun gjemmer seg! Vi lar oss ikke lure så lett!

Vi har funnet oss nye venner på nattehimmelen, Sydstjernen. Sydkorset. Southern cross. Ligger som en rombe på høykant med 4 markante hjørner som antyder endene av et kors. Det er også en 5.stjerne på høyre side, men mindre markant. Sydkorset er avbildet på nasjonalflaggene til både New Zealand og Australia, samt flere av øystatene i Oceania.

Melkeveien snor seg som et bulkete lyshav over himmelen. Stjernetåkene som syntes vanskelig å få øye på hjemme, framtrer svært tydelig her vi er uten bakgrunnslys fra sivilisasjonen. Kun forstyrrende lys fra ildfluen i mastetoppen som lyser opp windex’en.

Noen himmellegemer er så lyssterke at de i måneløse netter speiler seg i havet, som minimåner. Det finnes app’er til smarttelefoner som via innebygd gps temmelig presis gir oss navnene på de himmellegemer man retter skjermen mot. Med et tastetrykk kommer tegningene av de greske mytologiske figurene opp. De gamle grekerne må ha hatt en viss fantasi…. Imponerende teknologi for Hvermannsen, synes skipperen.

Det er få flyruter som krysser sydlige Stillehav, ser det ut til. Om natten pleier vi se flyenes røde og grønne lanterner selv i stor høyde. Satelitter er lyssvake, men beveger seg ganske raskt over nattehimmelen. Trolig er de lettest å få øye på i mørket en tid etter solnedgang og før soloppgang. Kanskje har vi gått glipp av mye som flyr over nattehimmelen i de lange, mørke nattevaktene, men vår utmerkede bimini tar det meste av utsikten oppover både dag og natt. En gang i blant flammer stjerneskudds lysende spor i et glimt over oss.