En god kakerlakk-replikk

Mens vi lå oppankret på Baie Hanamoena på Tahuata, passerer et militært fartøy. En stund senere kommer en svart rib (gummibåt med glassfiberskrog) med uniformerte menn fresende rundt odden og inn på ankerplassen. Bort til katamaranen lengst til babord. Om bord lenge og vel. Siden fra katamaran til katamaran. Hva skal dette bety?

Så driver de til havs en stund før de sette fart på. Peiler seg rett inn på oss og ber om å få komme om bord. 5 mann, to om bord i rib’en, tre mann entrer vårt lille skip. Væpnet med en liten Glock-pistol i beltet. Douane på ryggen. Tollere. Vi tok imot så vennlig vi bare kunne. Lite å skjule i en liten båt. Skipspapirer ble forlangt. Eiersertifikat. Pass og reisedokumenter.

Det var langt på dag og Gnisten hadde akkurat satt sine berømte grove rundstykker i ovnen. Til lunsjen. Vi trodde karene hadde lunsjpause da de drev til havs, men det var ikke tilfellet. Da Gnisten bød rundt ferskt bakverk, var det populært, i alle fall blant den yngre garde som voktet rib’en. Det ble fylt ut kontrolldokument og spurt om vi hadde våpen om bord? Forbudte varer? Dyr? Nei, vi hadde ingenting. Det eneste vi har av levende dyr om bord, er kakerlakker, utbrøt Gnisten. Allmenn munterhet.