I skrivende stund befinner vi oss på Contador, i las Perlas-øygruppen. Dette er vårt første strandhogg på en øy i dette veldige havet. Vi fyller opp siste kanne med diesel før vi legger ut for Fatu Hiva i Marquesasarkipelaget, Fransk Polynesia. Ca 3.800 nautiske mil å seile i ekvatoriale farvann. Antatt varighet ca 1 måned til sjøs…
Så har vi altså krysset Mellomamerika i en jafs, forlatt Atlanterhavet og befinner oss ved Stillehavets porter. Panamakanalen består av 3 sluser ved byen Colon opp til en kunstig innsjø, Gatunsjøen, der det ble hugget en renne i regnskogen der trærne fortsatt står og lurer under vann, og så 3 sluser ned til Panama City og Stillehavet.
Det er store dimensjoner på slusene som kan ta skip LxBxD 293X32X12meter Kanalen er en pengemaskin. Pengene fosser inn i kanalselskapets kasse. Avgift er i størrelsesorden 1.3 millioner NOK avhengig av skip og last. Alternativet ville være 12.000nm omvei via kapp Horn….På reden i begge ender av kanalen ligger en mengde lasteskip og containerskip og bilskip. Det går en jevn strøm av skip inn og ut av kanalen.
Vi har ordnet oss med en grei og dyktig agent, Erick. Han tar seg av alt det praktiske med avgifter, papirer, stempler, måling, fendere og tauverk mm. Topp service. Kanalselskapet krever 800USD, men med alt det andre dobler beløpet seg.
I Shelter bay avtalte vi å få hjelp av mannskapet på Doris av Bergen, en Oksø 32 fra begynnelsen av 1970-tallet. Tre kjekke velutdannede menn på eventyrferd til Australia før arbeidslivet setter inn. Marius, Kristian og Henrik. De ble våre linehandlers. Vi var så heldige å få hengas med en stor Swan, slik at vi bare justerte framdrift/kurs med vår egen maskin, fortøyd til vår egen “taubåt”.
I slusene er det webkamera og flere hjemme og i Danmark fulgte oss slik. Større skip trekkes fram med lokomotiv. På land går det taukastere som med stor presisjon lander en tynn trekkeline ombord for å trekke tilbake selve fortøyningene.
Panamakanalen er en stor inntektskilde for dette landet. Men det er misnøye med at de som jobber i kanalsystemet kanaliserer uforholdsmessig mye penger ned i egen lomme, samt at de fleste pengene havner i Panama City, mens Colon er i forfall. Panama City framstår som et Manhattan skyline, wannabe. Shipping er en stor næring og sysselsetter mye folk. Men landet har et fordelingsproblem. En kanal-los tjener gjerne 300.000USD i året. De fleste andre bare småslanter.
Panamakanalen er under utvidelse. Varestrømmen mellom Asia, Amerika og Europa er så sterkt økende at kanalen har blitt for liten. Nå skal det anlegges ekstra sluser i begge ender, med helt ny teknologi der båtene forflyttes sidelengs i store kammer som vil spare store mengder vann og tid. I tillegg blir kanalen mudret opp , utvidet i bredden og svinger rettet ut. Arbeidet er imidlertid flere år forsinket allerede.
Gratulerer med vellykket passering av Panama-kanalen, og første strandhugg i Stillehavet. Hører flaksingen av sommerfuglene i magen helt opp hit :).
Ser fruen har skaffet seg Panama-hatt i anledningen. Den kan vel komme godt med på videre tur. Her hjemme er det typisk slutt på vinteren med enkelte dager da våren hvisker mykt at den er på vei, men ellers sur kuling og vannrett regn. Vi er helt klare for noen grader ekstra på hjemlige trakter. Har bestilt noen dager på Haukeliseter i begynnelsen av påskeferien, og håper på fint vær og toppturer. klem fra oss og god tur videre!
LikeLike