Sommer i januar.

Det er sommer for oss. Karibisk passatvind, sol, skyer og i blant høljende regnvær. Vi har akkurat blitt besteforeldre for 5. og 6. gang til gutten Noah født 10. Januar og jenta Signe født 21. Januar. Vi vil så gjerne se dem og hilse på de nyfødte. Heldigvis er det både minnepinner og skype som gjør kommunikasjon med våre kjære lettere. Og så venter det en tur til vinterlandet for mormor om ikke så lenge. Jeg har strikket og strikket og nå er alt pakket og klart i reisebagen. Ingen tvil om at jeg ser fram til en 14 dagers hjemreise.

    Fryktelig spente besteforeldre i st Pierre…

Og så vi har fått besøk på Lovinda. Anne Bente og Tryggve kom til Martinique den 15. Januar og vi skrøt uhemmet av velstanden om bord med nok av strøm og vann, mat og alskens goder. Og hva skjedde: Da vi entret båten hadde watermakeren ikke produsert en liter med vann, kun noen dråper. Samme hva skipperen fant på og prøvde, så nyttet det ikke. Watermakeren har tatt kvelden. Så nå jakter vi på ny. I mellomtiden må både vi og gjestene spare på vann og lese nøye i pilotbøkene hvilke havner det er mulig å få vann i. Men gjestene tar det sporty. Vi koser oss og nyter gjestenes gode kokekunster. Vi er nå på vei nordover i det som heter Leeward Islands, for oss gjensyn med vakre steder og for gjestene en ny verden både på land og på sjø. Om kvelden har vi funnet fram kortstokken og den som vinner, blir truet av de andre med å bli kjølhalt så hun får roet seg litt ned !!!

  Morgenmad i Grande Anse, Martininque

  Like før solen går ned i st Pierre, den tidligere hovedstaden på Martinique

Vi har planlagt å seile nordover i ca 10 -12 dager for så å seile sørover igjen til Martinique til 1. Februar da neste besøkende kommer. Hans Olav vil seile med Svein når Gnisten er hjemme og hilser på alle små og store der.

  For seil syd om Diamanten, som franskmenn og engelskmenn kjempet om i århundrer

Og seile kan vi gjøre. Vinden er konstant øst, nordøst og blåser nå i januar akkurat passe. For bare 14 dager siden blåste det så mye at vi kunne bare ha en liten flik av seilet oppe, mens nå kan alle kluter settes og vi pusler de 30 nm det er mellom hver øy. Vi håper gjestene våre får opplevelser de sent vil glemme, og for oss er det et godt avbrekk i vår tilværelse og vi er veldig takknemlig for at de reiste den lange veien for å besøke oss.

 I 1902 tok denne vulkanen 30000  liv. Kun byens kjeltring i det dype fangehull overlevde..

Og gjestene skrev i gjesteboken:“Hei igjen! og Taaak for sist! Det var bare en fantastisk opplevelse! Har ingen problemer med å skjønne prosjektet deres! Vi må leve våre egne liv og ta våre egne valg. Det er verre å angre når det er for sent : ). Alle har ikke de samme drømmene , heldigvis, da hadde det blitt altfor mange på sjøen 🙂.Det har imidlertid aldri hersket tvil om hva som er deres drøm. Tøft at dere da realiserer den. Vi fikk en pitteliten smakebit og elsket det. Vi fikk seile med som mannskap og gjester fra sydspissen av Martinique og videre til,Les Saintes, Guadeloupe, Antigua, Barbuda og

retur. Øyene var langt mer forskjellig enn forventet, men alle sjarmerende.Vi badet i krystallklar sjø, snorklet etter skilpadder og ble belønnet med å svømme bare 1-2 meter over et av eksemplarene. Vi var på land i såpass eksotiske forhold på Domenica at hjertet hoppet over noen små hakk, da vi alle følte oss ørlite utrygge på vei inn til landsbyen.Det gikk raskt over. Langs kysten bor familier svært så enkelt, og vi må passe oss for å vise tegn til rikdom, men fotoapparatet klarte jeg ikke å holde unna 🙂.
Vi fikk også med oss en båttur inn i regnskogen. Det var litt av et skue. Majestetiske palmekroner langt der oppe mot den blå himmelen. Vi har sett det før, men kontrasten til mørket ved skogbunnen og den rolige elven gjorde synet enda mer spektakulært. Jeg må også nevne Babuda. En liten flat palmeøy med fantastiske strender. Å sleppe ankeret på to meter og ta jollen inn til en strand blottet for mennesker. Det er langt mellom slike paradis!
Ombord i båten ble det mye latter og leven, som vi sier i Bergen. God mat, god drikke og godt selskap. Aldri skuffende ombord i Lovinda Too. Klem til dere, og lykke til videre!”