Førjulshilsen fra Atlanterhavet

Det nærmer seg julaften. Vi ser det på kalenderen. Vi minnes på det også hver morgen når vi får åpne en ny pakke fra våre omtenksomme døtre som har laget adventkalender til oss. Det har vært et høydepunkt i en ellers nokså stille og ensformig tilværelse de siste 16 dagene. Vi har både ledd og tørket tårer. Fine tegninger fra barnebarn, bilder, julekort med gode ord på, mormor og morfarkrus, til og med garn og strikkeoppskrift. Jeg er ikke arbeidsledig. Ellers er det litt vanskelig å skjønne at det snart er jul. Men savnet fra å være sammen med våre nærmeste vet vi av erfaring, kommer. Men nå er det slik dette året og vi får ta det igjen når vi kommer tilbake til heimen igjen.

I kveld er det 100 nautiske mil igjen til Barbados og det er mulig vi ser lys fra land før det lysner i morgen tidlig. Alltid forventning når vi nærmer oss land. Vi er enige om at så langt har det vært en rolig tur. Lite vind, litt gråvær, og motorkjøring nå siste dagene. I dag så havet ut som Nedstrandssfjorden en vakker sommerdag, vi savnet bare landkjenning!!!!

Det har vært god tid til planlegging videre, til å være sammen bare oss to. Det har vært godt og vi er vant til hverandres luner og vaner. Vi trenger ikke alltid si så mye.

Vi har fått den vidunderlige watermakeren som lager 5 liter vann i timen og har gjort disse siste dagene uten vind og mye varme at vi kan ta en dusj på hekken når vi ønsker det. Vi har ingen båter i nærheten, så vi trenger ikke være sjenerte. Vi lar vinden tørke kroppene etter dusjen, det svaler litt.

Investerte i bimini med solide stålrør som gjør at den kan være oppe selv når vi seiler og det har vært nyttig. Vi kan sitte i skyggen mesteparten av dagen ute i cockpiten. Svein leser eller bare sitter der og tenker, jeg leser og strikker. Så baker jeg seks rundstykker hver 3.dag. Vi har bare to måltid på de tolv timene det er lyst, frokost og middag. Og masse vann innimellom. Avslutter dagen med en kopp te, som oftest en SMS på iridium fra en av jentene og en sjokoladebit. To ganger har vi fått julemarsipan i adventkalenderen og nå er det spist opp. Sånt er jo best før jul!!!!

Etter noen få dager på Barbados drar vi videre til Bequia, en liten øy i Windward øyrekken. Der samles veldig mange seilere til jule- og nyttårsfeiring og vi håper på å treffe igjen flere av dem vi tidligere har møtt på ferden. Våre venner fra Nederland som vi har hatt følge med ganske lenge nå, Agnes og Bas på Ti Sento kommer også inn til Barbados før helgen, og vi har planlagt å feire jul sammen på Bequia. Vi har holdt kontakten via Iridium på hele overfarten og gleder oss til gjensyn snart.

  Slik ble vi mottatt av Villvind…

 Dagen etter kom Ti Sento

 

  Innsjekking i Port St. Charles. We did it!

Så er det jul og vi ønsker alle dere som følger med oss på siden vår en riktig god jul og vi vil benytte anledningen å takke alle dere som har sendt oss mail, kommentert på hjemmesiden, sendt SMS og ellers oppmuntret oss. Det er veldig kjekt for oss å følge med litt hva som skjer hjemme hos dere også, det er i fellesskap med andre at vi lever livet.

Hva det neste året vil bringe er vi særdeles spente på. Vi planlegger å seile i et farvann som vi kun har lest om, og det er maaaange historier. Nå vil vi lage vår historie. Men aller først i det nye året må mormor en tur til Norge for å hilse på familien. Det blir først en tur til Oslo, så Haugesund og Randaberg og så Oslo igjen. Det blir nok travle 14 dager men jeg gleder meg veldig !!  Imens tenker Svein på å flytte båten mot Panamas kyster og trenger mannskap i en 14 dagers periode (se eget innlegg ).