Havneliv på Kanariøyene, del 2

Vi er på Gomera. Dette er den siste øy i øygruppen vi besøker, og den vakreste etter vår mening. I alle fall av de vi har sett. Her er en rolig avslappet atmosfære, marinaen ligger midt i den største byen, San Sebastian, med plass til 100 –120 båter. Her ligger vi og venter på godt vær. Det ventes uvær denne uken og da legger vi ikke ut på havkryss før det er over. Vi er mange som venter, både norske, danske, nederlandske, franske og tyske båter. Vi diskuterer værmeldinger og det ser ut til at lørdag 22. november er dagen for avreise.

11 gomera havn fra Parador hotell

Båten er på det nærmeste klar, pakket for minst 3 uker +++. Vi ser at hun ligger tungt i vannet, men det er helt normalt.

Det har vært besøkstid de to siste mnd, sist var yngste datter Solveig, mannen Morten og sønnen Johannes på to år på besøk. De kom til Puerto Rico sent en kveld. Hadde mistet bussen og orket ikke vente en time til neste buss. Taxi er løsningen! Og så kom de, forventningene store for både de og oss! Hvordan skulle de få plass i båten med vogn, to kofferter og alt de hadde med seg?? Men det gikk bra, koffertene ble tømt og satt på dekk, og forpiggen var ryddet og gjort i stand. Morten foretrakk sofaen i salongen. Johannes fant seg godt til rette på sin nye soveplass, og etter en koselig sen aftenstund, fant store og små roen.

???????????????????????????????11 synkronsvømming

Vi hadde ti hyggelige dager, vi leide bil og kjørte opp i fjellene, fant nye veier som vi ikke hadde sett før. Badeliv på strand, i basseng og fra båten. Det var veldig varmt noen dager, så da var det godt å kjøle seg litt ned!!

11 hallowinpizza

Johannes ble syk, bronkitt og hoste. Veldig vanlig og godt med gode råd fra det medisinske hjelpeapparatet Orinoco anbefalt av havnesjefen, den særdeles sympatiske og hjelpsomme Carlos. Hostesaft og penicillin gjorde susen. Samt litt Hallo-hviin?

11 hallowin villvind  Tore og Vibeke i full mundur

 

ARC+ båtene dro fra Las Palmas 9. november og vi merket at det ikke var så stort press i havnene lenger. Vi hadde en dag i byen for å føle på stemningen det er før en så stor regatta, og tilfeldig møtte vi en båt fra Oslo med far og mor, samt fire barn om bord. Delphia heter båten. Vi sto der på brygga og kikket på dem, og da kom den unge mammaen og spurte : Er du mora til Solveig ?? Så stor er verden, det var altså en studievenninne til Solveig som hadde fått fire barn, blitt siviløkonom og nå skulle de på årstur med ARC+, som for de uinnvidde går fra Las Palmas Gran Kanaria, via Midelo, Kapp Verde øyene og over til st Lucia i Karibia. Der satt de, klappet og klare to dager før start, mens andre hastet rundt for å fikse de siste detaljene før avreise!! Imponerende.

???????????????????????????????   Las Palmas

Det ble mange avskjeder i Puerto Rico. Der er også en del av havnelivet. På broen vi lå på var vi norsk båt nr 13 som kom inn. Det ble som en liten havnefamilie. Noen båter lå der som hytter for sine eiere, mens andre er farende fanter som oss. Villvind fra Stavanger med Vibeke og Tore om bord forberedte seg for direkte seilas til Bardados. Nå en skal på jordomseiling, er det veldig mange ting som må på plass før en forlater Europa. Tore og Vibeke jobbet hardt og ble klar til avreise samme dag som vi dro til Gomera. Da hadde de fått mannskap om bord, Joacim fra Bærums verk og Marianne fra Bergen. De dro ut med forventning i blikket, skipperen litt stille før avreise, stort ansvar å føre sin skute ut på den store blåmyra !11 villvind helt klare

Magne i sin Pantarei, Hallberg Rassy 42, hadde hatt båten i 5 år i Puerto Rico. Han hadde blitt enkemann i mai, hadde hjulpet sin Alzheimersyke kone i 6 år. Hadde mye å fortelle og var muntrasjonsråd på brygga. Nå skulle drømmen realiseres og etter jul skulle han og en kamerat føre skuten til Karibien og videre gjennom Panama. Det er i alle fall planen.

Svein fra Lillehammer var også muntrasjonsråd. Han har en ny 50 fots Beneteau med danseplass av en cockpit og full kontroll over alle som kom inn i havna med norsk flagg ! Vi hadde ikke før lagt til før han var der og ønsket oss velkommen!  De glade pensjonister drar hjem til Norge innimellom, så også Svein fra Lillehammer. Andre som vi ikke ble så godt kjent med skulle selge båtene sine og var der bare sporadisk. En liten koloni  ålesundinger hadde slått seg til på bryggen i riktig store båter  og et par hyggelige bergensere stakk til oss røkt tunfisk, ferske norske aviser og andre godsaker da vi dro, hvorav en god klem ikke var å forakte den heller!

Så kom også våre venner på Ti Sento. Agnes og Bas skulle få besøk av Bas’ mamma , Ineke på 86 år. Det ble mange hyggelige stunder sammen med dem. Ineke var en meget opplyst dame som spilte tennis 5 dager i uken, hun trengte ikke middagshvil, hun svingte seg opp og ned av båten som en ungdom. Hun var en glede å oppleve.

???????????????????????????????

Overraskende var det også at bror Olav kom på besøk. Lillian og Olav hadde tatt en uke pause i en travel hverdag og plutselig så sto de der! Kjekt !

???????????????????????????????

10 dager går fort i godt selskap, og dagen for de unges avreise kom. Vi tuslet til busstasjonen med 2 kofferter , håndbagasje og vognen med Johannes oppi en tidlig morgenstund. På veien møtte vi 8 hvitkledde dansker på vei til badestranden fra det flotte hotellet som lå like ved havnen. De hadde reist sammen siden de var unge og nå hadde de grått hår, mennene lite hår, og skulle ha sitt morgenbad kun ikledd sine hvite hotellbadekåper. Vi så ikke om de hadde noe under… men en koselig prat på veien fikk vi !

11 badeglade dansker

 

11 avreise  Avskjed med den lille familie tidlig en morgen…

Etter besøk i 5 uker trengs det litt vask og rydding i båten. Dekksarbeid med utbedring av nater, og sying av solavskjerming sto også på planen. For å unngå at sola tar knekken på jolla, har vi tilpasset et soltrekk på gummi pontongene, festet med borrelås.

11 sydamen

Ting tar tid, så dagene gikk fort. Men Gomera i vest lokket på oss og nå er vi her etter en nattkryssing over. Passerte Tenerife i soloppgangen og gled inn til et stort velkommen av havnepersonalet her etter vindstille kryssing mellom øyene!

Nå går watermakeren etter litt startvansker med et defekt koplingsstykke. Heldigvis hadde vi bestilt ny reservedel for lenge siden. Vi kjører den nå noen minutter daglig. Det sildrer en tynn vannstråle fra testslangen og innholdet er behørig smakt og godkjent. Siden sikrer den oss forhåpentligvis fullstendig sterilt drikkevann i tankene, når vi en dag legger ut på det store havet igjen. Den knurrer verre enn Robert autopilot, der den står inni kjøkkenskapet uten lyddempning, men vi tenker å kjøre den på dagtid når det forhåpentligvis er best tilgang på strøm fra sol og vind.

11 jomfruelig watermakervann  Hjemmebrygg smaker bra!

La Gomera er en relativt liten øy, men siden den ligger så vidt langt vest der luften er fuktigere, er det grønt helt ned mot havnivå. I alle fall på denne tiden av året. Om sommeren er det visst tørt og brunt. Øya går opp i ca 1600 meters høyde med skog, hvorav laurbærtrær utgjør en stor del. Øya er bratt og veiene tilsvarende svingete oppetter og nedetter fjellsidene. I eldre tider ble det utviklet et plystrespråk der folk kommuniserte fra topp til topp og over dalsøkkene. Miljøet her er ikke så turistpreget som man opplever for eksempel i Puerto Rico på Gran Canari, der det er bygget hele byer bestående av hoteller og leiligheter. San Sebastian er en stille, meget ryddig og velordnet by. Man ser flest tyske turister her, og trolig har tyske kapitalinteresser og planleggingsevner betydd en god del for hvordan dette velordnede bysamfunnet fungerer. Betydelige EU-midler er pløyd ned i infrastruktur.

11 gomera columbus  Her bodde Kristoffer Kolumbus  på La Gomera før han dro og fant Amerika

Man kan få tak i det meste. Det er små kafeer og restauranter og en del gågater. Lite biltrafikk og lite støy. Søndager er det konsert på torget med kanarisk musikk ispedd plystrelyder. Musikken minner om meksikansk folkemusikk og er vel en del av det latinske tradisjonsmusikalske.  Et par gitarer, mandolin, håndtrommer og tamburiner. Vakker sang fra begge kjønn kledd i vakre folkedrakter.  Kanarifolket er dyktige med nål og tråd og man får lett tak i stoffer, knapper og garn.

11 kanarimusikk

Det er en liten flyplass her som bare mottar kortdistansefly, men havnen som er relativt stor, har anløp av store ferjer daglig, samt turistskip som stikker innom og lesser av turister som busses øya rundt. Fred Olsen tjener penger her. Bussene som kommer med ferje før skipene, returnerer til Tenerife når Cruiseskipene har forlatt øya. Hvis man har tenkt seg hit på ferie, så må man fly til Tenerife og ta ferje eller kortdistansefly over til La Gomera. Vi oppdaget Parador hotell, som ligger på en klippe over havnen. En slottsliknende samling bygninger fra 1930 tallet med en ærverdig atmosfære, flotte hageanlegg og fri sikt mot havet utenfor, godt avskjermet fra byen under.   Et sted vi gjerne kunne tenke oss å besøke igjen.

Så er det Kapp Verde-øyene neste. Kanskje det blir noen linjer med reisebrev før vi stikker ut i Atlanteren med kurs for Karibien?

Håper å kunne feire jul med andre nordiske venner på Bequia !!!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s