Mot Kanariøyene

Madeira syd, med Funchal til venstre.

Det er andre dag i sjøen på vei til Gran Canaria fra Madeira. Siden vi forlot Portugal har det blitt noen dager på havet. I dag er det berg og dalbane, vind fra en kant og bølger og dønninger fra en annen kant. Men dette er ikke regatta, så vi tar det rolig, ruller inn litt på fokken og står litt høyere i vinden. Det gir bedre stabilitet og faktisk også mer fart. Vinden er øst dreiende nordøstlig, som er den fremherskende vindretning på disse kanter.

Gnisten, som skipperen liker å kalle meg, er også kokk til sjøs. Når vi er i havn, vil gjerne skipperen være med å bidra i byssa, så da er det ofte han som lager mat både til meg og gjester som kommer. Men i sjøen er det mitt domene. Mat må planlegges nøye og jeg må finne alt og stable det sikkert før jeg begynner. Jeg hadde brunet litt bacon før vi dro fra Portugal, det måtte brukes nå, så i dag ble det carbonara . På med plastforkle, rumpestropp og slingrebysse. Det er i tillegg varmt, 27 grader både over og under dekk, samt i sjøen. Som jeg har skrevet før, alt tar lenger tid enn på kjøkkenet hjemme, og i tillegg må jeg tenke på å spare på ferskvannet. På denne overfarten er det ikke så farlig om jeg bruker litt vann, men jeg må øve meg til de turene som tar lenger tid.

Plastforkle mot skolding, rumpestropp frigjør hender.

Aldeles utmerket betasuppe!

Vi har gått til anskaffelse av induksjonsplate som vi kan bruke når vi er tilkoblet landstrøm, en stor gassbesparelse i tillegg til vannkokeren. Og dessuten gir den lite varme fra seg som gjør det enklere å tilberedemat uten å bli skrekkelig varm selv. Gode råd som andre langturfarende har gitt oss.

Fikk også tak i nytt fruktnett som vi for første gang prøver under overfart nå. Ting som vi tror fungerer så lenge vi ligger til kai, kan vise seg å være helt unyttig når båten ruller fra side til side! Men der våre forgjengere hadde satt opp kroker til dette formål, viser seg å være helt utmerket, så nå sitter jeg og ser på løk, epler, appelsiner og avocado som har klart seg helt fint i mange dager!! Tomater og paprika får ligge et annet sted helt for seg selv samt bananene har egen kurv.

En annen ting jeg ikke hadde tenkt nok på var det jeg stablet inn i skapene over byssa. Da vi fikk en kuling på låringen på vei til Madeira hørtes det ut som et helt skrangleorkester hadde stilt seg opp. Jeg vil gjerne ha glass og kopper til alle som måtte komme ombord og har nok tatt litt mer med hjemmefra enn strengt tatt nødvendig. Nå var det godt vi hadde fått tak i en rull med bobleplast, og litt av den gjorde underverker, skrangleorkesteret i skapet var stoppet.

Så sitter vi her i solskinnet, Svein leser i boka si ute, mens jeg setter sjøbein mens jeg skriver. Havet er så veldig blått, knallblått her vest for de små fredede øyene 100nm nord for Tenerife, Selvagem Grande og Selvagem Peqena. Det skvulper rundt baugen og sidene, det er nesten så det er søvndyssende. Genoaen, som den store fokken kalles, er fortsatt revet med 4 rull, siden det går mot kveld og vindøkning.

Vi har ordnet oss med køyer i salongen under denne overfarten, det ruller så mye både foran og bak at det ble det mest komfortable. Når mørket kommer kl 20, kommer også en halv måne fram og det var som en ny natteverden. Fra 20 -22 er det få stjerner å se. Først kommer Nordstjernen, så Karlsvogna som ligger på rygg, men nå også månen. Da blir natten litt vennligere synes jeg!! Både da vi dro over Biscaya, og fra Lisboa til Madeira, var nettene måneløse og svært svarte, i alle fall de første timene. Jeg kjente på meg at dette måtte jeg venne meg til, bit for bit, og det er veldig mye kjekkere når månen ser ned på vår lille ensomme skute på det store havet. Vi har ikke sett en annen båt siden midt på dagen i går, da en to-master på 72 fot seilte forbi oss.

Kartplotteren med AIS informasjon om andre båter er godt hjelpemiddel, men kan ikke erstatte manuell utkikk. I Lovinda too gjør vi det slik at etter middag og fram til kl 24 er det Gnisten som har ansvar for utkikk. Her har vi et sveip rundt horisonten hvert 20 minutt. Skipperen er generøs og tar tørn fra kl.24 til 5-6, og så overtar jeg igjen. Når det er lyst, sover vi etter behov og gjør at vi ivaretar sikkerhet og ikke blir utslitt. Selvsagt er vi begge på dekk når det er seilmanøver eller annet som skal gjøres. Rorvakten tar Peter, eller Robert seg av, de har til nå styrt unna alle brytende sjøer og båten danser i takt med bølgene.

Det er alltid en liten milepel når nedtellingen til målet viser mindre enn 100 nm. Da vet vi at innen de neste 20 timene vil vi sannsynligvis nå destinasjonen vi har satt som mål for overfarten. På forhånd har vi sendt e-post med bestilling av kaiplass slik at vi ikke blir møtt med ”ikke plass” når vi kommer. Hele oktober er booket inn på den måten.

Frisk seilas langs Gran Canari nordvest

Innseiling Puerto Rico, Gran Canari

Så nå gleder vi oss til besøk hjemmefra, både fra Haugesund, Oslo og Farsund. Mor Bjørg jr og di elleville små vannrakettanne i Aguinegin….

Vi har forlatt våre seilervenner siden august, Clary og Ti Sento på Madeira og planlegger nye møter når alle besøk har dratt! Villvind er på vei til Tenerife, kanskje treffer vi dem også før ARC. (Atlantic Rally for Cruisers)

For alle er på sin tur.

Og slik gikk altså denne dagen!!!