Mellom disse to havnene i Portugal er det nær 70 nm, altså en god dagsreise. Vi har ventet på god bør og endelig så det ut til å lykkes, vinden skulle være nordlig og passe styrke, sola skinte og alt lå til rette for en vellykket seilas.
Vi sto opp tidlig , 0600, og dro ved morgengry ca halv sju. En liten bris og sola som kom opp i øst akkurat kl 07. Med motor og genoa gled vi gjennom blank sjø mens forkost ble fortært, gode rundstykker fra lokal baker.
Det ble stillere og stillere og til slutt var det ikke annet å gjøre enn å rulle inn seilet og kjøre på med mer motor. Skulle jo fram før mørket seg på.
Og så kom skyene og tåken. Tett tåke, på med radar, slik at vi kunne se andre sjøfarende. Slik ble det noen timer. Svein krøp under dekk, under mormorteppet med en god bok mens jeg satt under kalesjen og strikket nytt sett grytekluter (skal bli gave til koselige svenskenaboer).
Mens jeg strikket stirret jeg uavlatelig etter det vi kaller flaggmenn, dvs portugisiske fiskeredskap som står i sjøen akkurat der vi har tenkt å seile. Jeg hadde et øye på strikketøyet og et på havet og lot tankene fly:
I morgen er Johannes to år, minste barnebarnet enn så lenge. Døvingjentene er på Oslo-tur , håper de har funnet en fin gave fra oss til Johannes. Da han ble ett år,var vi på besøk hos de på Fornebu, men nå må møtet vente til oktober til treff på Kanariøyene. Det ser vi fram til!!!Så håper vi familien får en fin dag med to års- feiring.
Tankene farer videre, det er stille og godt å ha en lang dag på sjøen. Når vi er i marinaer, skjer det alltid så mye og vi har så mange å slå av en prat med. I Lexios traff vi den første norske båten på lenge, en Hanse 35, som er på årstur til Karibien, Skipperen avspaserer overtid fra omtrent 1980, forteller han.
Når tåken etter hvert letter, ser jeg hvite strender så langt øyet rekker. Her kunne en spasert langt på strendene hvis en ønsket, hele kystlinjen vi seilte langs, var hvit av sand.
Plutselig ser jeg noe rart på det lille brettet Svein har laget i cockpiten. Skal til å ta det bort, men ser plutselig at det er en liten fugl. Jeg roper forsiktig på Svein , du må komme opp ta med deg kamera, en knøttliten sivsanger ? har fulgt med oss til havs. Den flyr opp på storseiltrekket for å komme litt bort fra oss, kommer tilbake, kryper inn akter i storseilet og blir der.
Roen er tilbake, jeg strikker og Svein leser . Det blåser litt mer nå, kunne heist storseilet, men der bor jo den lille pip- pipen, og det er ikke så langt til land, vi kjører på med genoa og litt motor. Pang, sier det i skutesiden, jeg ser fendere på hekken flytter seg, og før jeg har fått sukk or meg har vi altså kjørt på en flaggmann. Heldigvis dupper den like fint og vi har ikke fisket med oss verken snører eller fiskeredskap. Kan love at jeg er ennå mer årvåken etter dette møtet.
Jeg fortsetter å tenke på det jeg har skrevet nå, mon tro det er noen som synes det er kjekt å lese reisebrev fra oss?? Det var mange som ytret ønske om å følge oss på reisen. Nå er vi her, har fått vår hjemmeside, ser at det er over 1000 besøk. Takker for tilbakemeldinger som noen få av dere har gitt. Det er veldig koselig og vi hører gjerne fra flere. Vi har en e-postadresse: willingno@yahoo.no eller det går an å legge inn en kommentar på wordpress hvis det er enklere. Dess lenger bort vi kommer fra Norge jo kjekkere er det å høre livstegn fra dere og vi hører gjerne om hverdagen hjemme.
Det er mest naturlig for oss at det er jeg som skriver de korte innleggene og hvor vi er og hvor vi tenker oss. Svein liker bedre å skrive om et tema som kan være av interesse for andre som sysler med drømmer om langtur eller bare drømmer! Det er ved å lese andres beretninger vi har lært og lærer hele tiden og vi gjør dette også for at vi kan dele våre erfaringer med andre!!
Så send gjerne en tilbakemelding hvis det passer, det gleder vi oss til!!
Vi nærmer oss målet for dagen, Svein kommer opp for å hjelpe til med kursendring og jibbing av seil. I fin ettermiddagsbris seiler vi inn til havn , moloen er passert og jeg vil rulle inn seilet før vi kommer inn til marinaen. Det er som å snakke til et døvt øre, langt igjen, sier skipperen. Så plutselig sier han slipp skjøtet og skal til å rulle inn. To rull, så er det stopp, motor blir slakket opp, en kjapp tur på dekk og beskjed om at seilet må tas ned,revelinen har ballet seg i snellen, alt dette mens vi nærmer oss marinaåpningen. Plutselig måtte alt skje fort, tau og fendere skulle festes, seil måtte legges på dekk og så var kaien der. Puh! Svett skipper og gnist!!! Men det varer ikke lenge, snart er både reveline og snelle fikset og seilet rullet opp som det skal være!!
Og så er alt som vanlig igjen,svenskevennene kommer om bord til velkomst, slik er det når vi møtest,må alltid høre hvordan seilasen har vært for de andre også!!
Jordomseiling 2014-18 