Ebb tide

Noen av oss er gamle nok til å huske the Pussycats.  The last time, Let me stay og mange andre mer eller mindre rufsete skandaler. Men sterkest for en gitarplukkende ungdom i 60 årene, den smektende instrumentalen Ebb tide. Forestillende lavvann, måkeskrik, solglitrende strandfjære. I allefall i mitt lille musikalske univers.

Vi er ute i verdens største elv. Det uendelige Havet. Selv i skrivende stund, 200 kilometer fra land ute i Biscaya, settes vårt lille skip hit og dit i jevne skiftninger.  Vi er i tidevannets grep. Som en usynlig hånd løfter månen og sola havvannet etter luggen, og  ved hjelp av jordas egen rotasjon forflytter vannet seg som en enormt bred bølgetopp  fra pol til pol, fra kontinent til kontinent, en  bølgetopp på hver side av jorda. Midt i mellom, en bølgedal. Høyvann og lavvann. Flod og fjære. Hver tolvte time. Cirka. Ebb tide.

På våre sydnorske kyster er det få som bryr seg om tidevannet. Lenger nord i vårt langstrakte land, er tidevann av langt større betydning. Folket langs de britiske, franske og hollandske kyster lever i tidevannets vold. Tidevannstabeller leses med største selvfølgelighet og respekt.  Når vi fosser ut trange sund i 10-11 knops fart, grøsser vi ved tanken på om vi var der 6 timer før, eller senere.  Havet går i store evjer, sirkler som river båten  hit og dit. Uten motor eller vind som gir båten tilstrekkelig  framdrift, kan man forestille seg  båten feid inn over grunner uten sjanse til å unnslippe, og timer senere ligge på tørt land eller hogget i stykker av bølgeslag mot fjell og stein.  Under tidevannets skiftninger endrer kystlandskapet seg. Brun tangfjære eller  milelange sand og mudderbanker  avdekkes. Større bukter ligger som små poller på lavvann. I disse pollene kan man finne de lokale oppankret eller på bøyer, moringer som det gjerne kalles. Ebb tide.

Tidevann

Når tidevannet fosser en vei, og vinden går motsatt vei, blir sjøen urolig. Bølgene reiser seg høyere og blir krappere.  Dramatisk blir det der farvannet er grunt eller trangt eller begge deler. Som Pentlandsstredet mellom Skottland og Orknøyene, ett av de områder småbåter må utvise stor aktsomhet, som det heter. Det kan oppstå stående bølger, altså en bølge med skummende topp som står stille og velter kaskader med vann over et stakkars skipsdekk. Huff!

Men selv det stilleflytende tidevannet, eller bare strøm som vi gjerne kaller det hjemme, kan være lumskt når man ferdes på norskekysten. Det er stille og fint, man setter gjerne på kjelen, finner seg  en god bok  og slumrer i solen mens autopiloten styrer. Autopiloten er en tro tjener. Den styrer en kompasskurs. Men den har ingen øyne. Så flyter tidevannet eller strømmen i en noe annen retning, og før man aner det kan man bli satt inn over grunt og farlig vann. Hvis man ikke våkner før det smeller….

Der det er mye strøm, er det gjerne mye fisk. Fisken trives der maten flyter forbi, stående i undervannselven.  Det har fiskerne alltid visst.  Det later til at både hobbyfiskere og yrkesfiskerne gjerne setter sine redskaper midt i skipsleden, eller midt i leden der småbåtfolket ferdes fra havn til havn. Det har hendt mer enn en gang når man putrer av sted for motor at fiskebøyer har passert uhyggelig nær. Nær nok til å bli fanget av en snurrende propell, en kjøl eller et ror.  Nær nok til å skaffe en uoppmerksom rorvakt masse bryderi. Eller en fisker bokføre tapt redskap. Mens redningsselskapet gnir seg i hendene.

Men kan man forestille seg en verden uten tidevann? Der alt vann var stillestående? Bukter og kyster. Råtnende av organisk avfall. Tilgrodd av havets planter?  Grumsete og stinkende? Badeliv? Fisking? Tidevannet er havets store renovatør. Den store røresleiven i livets suppe. Oksygenfattig vann blandes med oksygenrikt, alger og krepsdyr tilføres næring,  hele næringskjeden fra plankton til fisk, og sjøpattedyr derav.

Havets betydning for verdens befolknings matfat må ikke undervurderes. Ville det årtusengamle Lofotfisket, verdens rikeste torskefiskerier, eksistert uten tidevann? Neppe. Ville havbrukslaks vært Norges viktigste eksportartikkel, etter olje og gass vel å merke? Neppe.

Det kan være mange ulike meninger om livets tilblivelse. Oppsto livet i havet? Evolusjon eller skapelse? Ville menneskeheten eksistert uten tidevannet? Ville vi ennå levd i havet som lavtstående organismer? Ikke vet jeg.

Nattevakten sender en takk til månemannen og Ebb tide ……

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s