Avreise hjemmefra og Skottland

Hei alle gode kollegaer og venner!

Det regner på kalesjen i dag. Været skifter veldig fort her i vest. Skottene er like opptatt av vær som oss nordmenn , og i tillegg lever de livet i forhold til tidevannet som skifter hver 6 time.  Vi tror vi har lært oss hvordan vi skal lese tabellene nå.

Vi har vært på tur i tre uker nå og  båtlivet begynner å ta form.  Det har vært mange farvel og noen gjensyn også.  Vi er ennå i godt kjent farvann  og føler oss nesten som hjemme.

Transportetappe

Det er godt å ha en trygg start på en lang ferd, til og med Nordsjøen ønsket oss velkommen med sol og passe vind. Det var selvsagt tungt å si farvel til alle hjemme, men vi visste at det ville være slik og da er det godt å ha en hel Nordsjø å svelge klumpene i halsen på. Da vi kom til Inverness ble det gjensyn med seilervenner som dukket opp hver eneste dag, så det ble en sammenhengende festuke. Så en uke med familiebesøk i strålende vær der jentene våre fra  Haugesund fylte båten med latter og liv.

I går fikk jeg erfare det skotske helsevesenet på Mid Argyll Community Hospital i Lochgilphead. At det var jeg som skulle trenge helsehjelp var uventet, jeg liker meg mye bedre på andre siden av hjelpeapparatet. Men slik hendte det:

Tidlig søndag morgen, solen skinte og jeg skulle bare gå med søppel . Plutselig snublet jeg i en sementkant , falt rett mot slusearmen og pang så traff panna og brillene trestokken. Jeg sank sammen  og plutselig var det svært mange rundt meg.Blodet silte og de rundt meg sa at øyelokket var kuttet opp.  Noen mente kuttet måtte sys, andre sa det gikk fint. Så lenge brillene var hele og jeg kunne se,var jeg likeglad, men da jeg fant speilet så så jeg med en gang at her må plaster eller sting til. Det mente også den lokale medical her i Crinan hvor vi er. Slusevokteren kom med pizzabilen sin og tok meg med til nevnte hospital 10 minutter unna. Et nytt moderne sykehus og helsesenter der de bare ventet på meg. Etter at skjema med navn adresse og fødselsdato var fyllt ut, bar det rett inn på skiftestuen. Legen var klar , renset og stripset øyelokket og vips så var jeg ute igjen med formaning om å ta det med ro resten av dagen.Betaling, nei det var det ingen som gjør for sånn hjelp i dette landet. Slusevokteren ventet på meg med pizzabilen og kjørte meg trygt tilbake til båten. Jeg har summet meg og  forært han norsk melkesjokolade og en flaske vin.

Dette livet er godt selv i regnvær. Idag er vi alene og det kjennes godt. Har akkurat vinket farvel til FRIDA  fra Stavanger som er på vei hjem etter tre års jordomseiling. Vi har vært sammen to dager her nå og vi har fått ta del i erfaringer de har gjort seg underveis. Alltid noe nyttig å ta meg seg.

Wenches fridag i Frida Wenches fridag i Frida

God tur hjem, Frida! God tur hjem Frida

Foran oss  har vi Crinan canal med  ca 14 sluser som vi må sluse oss gjennom selv. Men siden det regner så drøyer vi det litt. Etter det er neste mål  Nord –Irland, og videre sydover til Cork/Kinsale der vi vil  vente på lagelig vær til å krysse Biscaya.

Neste reisebrev vil komme fra  Kinsale hvis turen går som vi planlegger nå!

De beste hilsener fra Irene

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s